Er de tomme grønne løfters tid forbi?

Grønnvasking har lenge vært en utfordring for forbrukere og bedrifter som på ekte streber etter å ta miljøvennlige valg. Fra energiselskaper som urettmessig markedsfører kullkraftverk som rene eller en moteindustri som bruker vage begreper som økovennlig uten hverken bevis eller definisjoner. En undersøkelse gjennomført av Europakommisjonen i 2021 viste at hele 42 prosent av de undersøkte europeiske bedriftene grønnvasket i et eller annet omfang. Det i en verdensdel med verdens strengeste regler for nettopp grønnvasking.

Det nye CSRD-direktivet (Corporate Sustainability Reporting Directive) er et betydelig skritt mot å bekjempe problemet. Nå må bedrifter i EU og EØS bevise bruken av begreper som klimanøytral, miljøvennlig, økovennlig, naturlig og nedbrytbar, for å nevne noen. Generiske miljøpåstander skal elimineres – med mindre de støttes av solide bevis.

Med andre ord et direktiv som representerer både utfordringer og muligheter. For mange bedrifter vil det være synonymt med store endringer i måten det både opereres og rapporteres på. Investeringer i kunstig intelligens for datafangst og analyse vil være alfa og omega for å sikre at bærekraftspåstander er transparente, pålitelige og verifiserbare. Med andre ord en kulturendring og forpliktelse til ekte bærekraft – ikke bare som markedsføring.

Kunstig intelligens er et kraftig verktøy i denne sammenhengen. Ved å utnytte KI for å analysere store datamengder, kan bedrifter identifisere, dokumentere og rapportere på en måte som både er transparente og verifiserbare. Teknologien kan for eksempel overvåke energiforbruk, avfallshåndtering og råvareforbruk for å gi et mer nøyaktig og riktig bilde av en bedrifts miljøavtrykk. Ikke minst vil KI gjøre bærekraftsrapporter mer tilgengelige og forståelige for allmennheten. Hvilket igjen øker både engasjementet og tilliten hos alle berørte grupper.

Et konkret eksempel på bruk av kunstig intelligens i bærekraftsammenheng er plattformer som automatisk samler, analyserer og rapporterer bærekraftsdata i sanntid. Plattformer som kan integreres med eksisterende bedriftssystemer – og som gjør det enklere å overholde det nye direktivet. På den måten sikrere ikke kunstig intelligens bare at bærekraftspåstander er basert på faktiske data, men også at innsatsen og forbedringer som gjøres over tid synliggjøres.

Det hersker liten tvil om at det nye direktivet og bruken av kunstig intelligens for mange vil være krevende. Men ved å omfavne begge deler, bekjempes grønnvaskingen samtidig som det fremmer en økonomi hvor ekte bærekraft verdsettes. Samtidig er det viktig å anerkjenne at teknologi og reguleringer alene ikke løser de underliggende årsakene til problemstillingen.

En kulturell og etisk endring i næringslivet, hvor bærekraft er en grunnleggende verdi, er nødvendig for å oppnå en varig endring. Samtidig er det viktig å påpeke at bærekraft krever mer enn teknologi og reguleringer. Det krever en endring i hvordan vi tenker og handler.