AI-tsunamien og bærekraft i datasentre – trussel eller venn?

Dette var et av hovedtemaene på Datacloud ESG Summit 2024, konferansen om bærekraft i datasentre som nylig fant sted i Reykjavik, Island. Her møttes datasentre og leverandører fra hele verden. Island ble valgt fordi det er et land som er lett tilgjengelig for både Europa og USA, som mange av deltakerne kom fra. Energien på Island er dessuten fornybar – den hentes rett fra jordens indre og vannkraft – og klimaet kaldt. Ikke rart at datasentre er i sterk vekst her.

Femdobling av energibehovet knyttet til AI

AI-datasentre er ekstremt energikrevende. De utvikler mye mer varme enn tradisjonelle datasentre. Dette utfordrer bransjen til å tenke og prosjektere helt nytt.

Energien til prosessering av kunstig intelligens vil ifølge prognosene bli fem ganger så stor på bare fire år, ifølge en nylig rapport. Rapporten estimerer også at energibehovet til datasentre vil oppleve en årlig økning på 26-36 prosent frem til 2028 på grunn av AI. Det vil dermed neste fordoble seg på bare fire år.

AI og miljøet: «frenemies»?

AI-tsunamien stiller bransjen foran en enorm utfordring. Datasentre sliter allerede nå med å få tildelt nok kraft. Diskusjonen på konferansen dreide seg derfor rundt hvordan datasentre kan dempe sitt energibehov og redusere sine utslipp på flere fronter for å bli mer bærekraftige.

AI vil utgjøre løsningen på utfordringen den selv skaper.

Det er blitt spådd at AI vil gjøre det mulig for datasentre å bedre administrere sine eiendeler.

Akkurat som programvare i dag brukes til å automatisere driften, vil vi i 2024 se utviklingen av AI-drevne verktøy som vil gi ytterliggere økt driftseffektivitet. Dette vil igjen bidra til mer bærekraftige datasentre. Blant annet vil vi i større grad se driftsoptimaliseringer ved hjelp av digitale tvillinger, mer intelligens i styring av kjølesystemer og nødstrømsanlegg, samt mer effektivt design og konstruksjon.

Nordiske datasentre har kommet lengst

Vi som allerede jobber med å hjelpe datasentre med å energieffektivisere, kom ut av konferansen med en god følelse: Vi har teknologien for å hjelpe. Og med tanke på bærekraft har vi i Norden kommet lengst.

I Norden er energien som datasentrene bruker, hovedsakelig fornybar. Dieselgeneratorer brukes foreløpig kun for å aksjonere strømbackup-systemene ved strømbrudd, hvilket i vår del av verden skjer nesten aldri. Klimaet er kaldt, perfekt for at landene kan sette pris på og gjenbruke den store varmen som datasentre utvikler. Det er altså mer bærekraftig å plassere datasentre i nordiske breddegrader.

I tillegg har datasentrene i Norden bærekraft som en del av sitt DNA. De har en kultur for bærekraft, planer med mål og regelmessig rapportering på plass.

Utfordret av myndighetene

Allerede i 2021 fremsatte daværende Olje og Energiminister Tina Bru (H) krav til datasentre om å analysere mulighetene for gjenbruk av spillvarmen fra datasentre.  

Norske datasentre startet altså ganske tidlig å vurdere denne muligheten: i Norge har for eksempel Green Mountain og Digiplex (nå Stack) allerede begynt å jobbe i denne retningen. De forsøker å benytte returvarmen fra serverne – varmtvannet som utvinnes fra datasentrenes kjøleanlegg – til nyttige formål i områdene rundt datasentrene. Dette skjer for eksempel ved å knytte datasentrene til fjernvarmeanlegg eller til hummeroppdrett.

Tverrfaglig tilnærming

Bransjen generelt, utenfor Norden, sliter med å finne en mer bærekraftig vei. Det diskuteres om hvilke verktøy man bør bruke til å rapportere om bærekraft, og – enda viktigere – hvilke verdier man skal bruke som startpunkt for å måle seg selv og hvilke parametere man skal forholde seg til.

Vi mener at datasentre generelt kan hente mye ekspertise, verktøy og inspirasjon fra andre typer industri. Og utfordringene de står overfor må løses med tverrfaglig samarbeid og mer integrering av systemer: programmer for styring av datasenterinfrastruktur (DCIM), energidistribusjon og byggautomasjon kan med AI effektiviseres. AI vil også forenkle integreringen av nye fornybare energikilder.

Nyttig lærdom fra konferansen

Tilnærmingen til datasentre må endres. Det er flere områder å jobbe med for å kutte CO2-utslipp og redusere energiforbruket:

• Opprett nye datasentre med bærekraft i hjertet av virksomheten. Det vil føre også til bedre lønnsomhet og et bedre forhold til befolkningen som holder til i umiddelbar nærhet av datasenteret.
• Design AI-datasentre med helt nye spesifikasjoner. Det finnes allerede veiledninger om dette.
• Gjør datasentre om til en integrert del av større energisystemer. Varmen i kjølevannet må ikke gå til spille. Den må gjenbrukes.
• Bruk batteriene til å stabilisere strømnettet. Med egnet styringsprogramvare, kan batteriene som datasentre bruker i systemer for avbruddsfri strømforsyning, brukes til å avlaste kraftnettet for å takle strømforbrukstopper og stabilisere frekvensen i nettet (FFR).
• Lag mer omfattende og holistiske planer for sirkulæritet med tanke på elektrisk utstyr og avfall: mye av utstyret som brukes i datasentre er knyttet til strømdistribusjon, strømbackup og elsikkerhet. Dette utstyret kan og bør repareres, batteriene kan forynges. Et eksempel på dette er PAR5 Datacenter av Digital Realty, i Paris, Frankrike. De har allerede redusert CO2-utslipp med 3,2 tonn på bare noen få måneder takket være denne helhetlige sirkulære tilnærmingen.

Norges datasentre er energiprodusenter

Bærekraftige datasentre er godt integrert i infrastrukturen til sine omgivelser. Dette betyr, for Norges del, at landet kan benytte datasentre som energibærere – eller energiprodusenter – i tillegg til å nyte godt av de livsviktige digitale tjenestene de leverer.

Vi bør være stolte av våre datasentre; de er blant de mest fremtidsrettede i verden. De er sikre og pålitelige. Og ikke minst jobber de målrettet med bærekraft. Dette gjør at de leder an når det gjelder å redusere sitt miljøfotavtrykk – på alle fronter.