Moteindustrien trenger modernisering

McKinsey & Company anslår at overproduksjonen i moteindustrien, altså forskjellen mellom det som produseres og det som selges, ligger mellom 20 og 30 prosent. Resultatet er at omtrent 92 millioner tonn klær kastes hvert år.

Tidligere definerte vi motetrender basert på det som ble presentert på catwalken. Slik er det ikke lenger. I dag må moteprodusenter like mye vurdere hvilke influencere som er populære på Instagram, TikTok og andre sosiale medier, og hva de liker. Derfor kan det lett bli gjetting når motekjøpere legger inn bestillinger. Det er en åpenbar utfordring å vite om det som blir satt i produksjon, faktisk er noe kundene ønsker å kjøpe. Og konsekvensene er betydelige.

Fra et bærekraftsperspektiv er dette selvfølgelig helt absurd. Derfor må industrien se på nye alternative måter å redusere produksjonen på, samtidig som det skapes nye inntektskilder.

Mindre volum, mer personalisering, flere tjenester

Når vi ser på volumproblemet, er on-demand produksjon, det vil si at produktet produseres når etterspørselen oppstår, en naturlig måte å redusere overproduksjonen på. Ideen er langt fra ny. Skreddersydd klær og klær laget etter spesialmål har vært en del av motens historie. Men i dag kan teknologi innenfor 3D-utskrift og kunstig intelligens gjøre prosessen mye mer kostnadseffektiv, og dermed blir personalisering tilgjengelig for flere.

Mange selskaper arbeider allerede med å tilpasse produktene sine. Produkttilpasning har minst to fordeler. På den ene siden gir det merverdi for forbrukeren, og på den andre siden muliggjør det å ha begrensede lagerbeholdninger uten å begrense forbrukernes valgmuligheter.

Men for å virkelig transformere industrien, kreves det mer enn å bare produsere riktige produkter i riktig mengde. Den må utvikle nye tjenester slik at forbrukerne kan bidra til mer bærekraftig forbruk. Salg av brukte klær, klesreparasjoner og klesutleie er solide skritt i riktig retning. Disse tjenestene forlenger i beste fall levetiden til et produkt. Men det kreves mer innsats.

Forbrukerne trenger verktøy som hjelper dem med å avgjøre om de skal kjøpe et produkt eller ikke. Motebedrifter kan hjelpe forbrukerne med å kartlegge kjøpene de gjør, ta informerte beslutninger basert på kjøpemønstrene sine og handle mer klimavennlig. Dette vil være et stort skritt mot å sikre bærekraft samtidig som det gir forbrukerne større innsikt.

Benchmark for CO2-utslipp

Fra og med 2026 vil mange produkter bli utstyrt med en digital produktspesifikasjon som gir informasjon om produktets opprinnelse, material sammensetning, energiforbruk, transportinformasjon, klimaavtrykk, og mye mer.

Hver forbruker vil derfor ha enkel tilgang til denne informasjonen via en QR-kode eller RFID. Men informasjonen om hvert enkelt produkt er bare et lite skritt på veien. Hvorfor ikke gi forbrukerne muligheten til å kjøpe moteklær på en CO2-nøytral måte? Dvs. tilby en tjeneste der hver enkelt forbruker kan se om eller når de når en gitt grense for deres CO2-utslipp? En slik tjeneste kan gjøre forbrukerne oppmerksomme på når grenseverdien er nådd, eller om det fortsatt er plass til flere kjøp, inkludert mer miljøvennlige alternativer. Denne tjenesten kan også tilby alternativer til nye kjøp, for eksempel om forbrukeren kan leie produktet eller kanskje kjøpe det brukt.

Mulighetene for å bidra til en mer bærekraftig moteindustri og samtidig skape nye inntektskilder er til stede. Men det krever en modernisering av industrien, der det blir satt mer fokus på et økosystem av tjenester som gjør våre klesinnkjøp langt mer bærekraftige.