Velkommen til en digital ørkenvandring

Vi står foran stadig økende krav til omfattende dokumentasjon og rapportering. Det tvinger seg fram på en rekke områder. Presisjon og dybde i økonomisk dokumentasjon øker. På global basis stiller den tikkende klima-bomben krav til dokumentasjon av bærekraft. Vi må dokumentere opprinnelse, både av hensyn til sikkerhet og ansvarlighet. Byggebransjen skal dokumentere innsatsfaktorer for å øke mulighetene til gjenbruk.

Over alt øker kravene til å dokumentere og rapportere, nesten samme hvor vi snur oss. Oppgaven virker uoverkommelig på flere plan. Ikke bare skal alt skapes, det må jo tolkes også. Her snakker vi om store datamengder i begge ender av prosessen.

Heldigvis finnes det hjelp. Kunstig intelligens. Den håndterer enorme datamengder så lett som ingenting. Bare vi samler data, lover AI å fylle ut rapportene med et tastetrykk. Det samme gjelder for de som mottar rapportene og dokumentasjonen. De kan også bruke kunstig intelligens. Til å sammenstille alt, trekke konklusjoner for oss og passe på. Holde orden.

Hvis alt dette går av seg selv, hva skal vi menneskene gjøre da? Er det ikke et paradoks hvis både skapelsen og tolkningen av rapporter gjøres av kunstig intelligens? Hva er i så fall verdien av disse dokumentene?

I en verden der AI genererer innhold basert på forhåndsdefinerte parametere og deretter analyserer dette innholdet, risikerer vi å ende opp i en endeløs sirkel av selvbekreftende informasjon. Innovasjon og genuin ny innsikt kan bli sjeldne gjester i dette digitale økosystemet.

Menneskenes styrke ligger i evnen å tenke kritisk. Se ting fra flere sider, og tenke etisk. Se ting i en bredere sammenheng. Vår rolle må endres betydelig i morgendagens AI-genererte informasjonssamfunn. Vi må bli bedre til å stille spørsmål, og utfordre svarene og tolkningene vi får.

Hvis ikke desimerer vi morgendagens informasjonssamfunn til en digital ørkenvandring. Det er ikke teknologien som er trusselen, det er hvordan vi bruker den.