Skjerpede miljøkrav ved offentlige anskaffelser

Endringene innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel må anvendes som et tildelingskriterium med minimum tretti prosent vekt. For å nå opp i de kommende konkurransene, må leverandørene derfor intensivere arbeidet med å utvikle de mest klima- og miljøvennlige løsningene. IKT-anskaffelser har tradisjonelt ikke hatt det største fokuset på miljø, kanskje med unntak for kjøp av utstyr. Vil endringen påvirke IT-bransjen?

Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året (SSB 2023), og har derfor et stort potensial til å påvirke næringslivet til å satse på klima- og miljøvennlige løsninger. Dette gjelder også innenfor IKT-sektoren. Ifølge en rapport fra Ericsson står IKT-sektoren for om lag 1,4 prosent av det årlige CO2-utslippet globalt, en andel som også er ventet å øke. Produksjon utgjør en betydelig andel av utslippene, men også bruk av internett/strømming er en vesentlig kilde til utslipp. Dette skyldes i stor grad energiforbruk ved datasentre for ulike former for skytjenester. Tiltak som synes å ha stor effekt innen IKT-sektoren ville derfor være tiltak for å få ned energiforbruket, herunder bruk av fornybare energikilder. Også tiltak som begrenser råvareforbruk ved produksjon av utstyr vil være av betydning.

Tildelingskriterier er konkurransekriterier som oppdragsgiver skal vurdere tilbudene etter. Disse er ikke absolutte krav, men snarere faktorer som leverandører konkurrerer på. I en anskaffelse av hhv. bærbare PC’er og kjøp av en SaaS, hvor miljø er stilt som tildelingskriterium, kan eksempelvis følgende stilles som et av flere evalueringskrav:

• «Bærbare PC-er som er testet for robusthet (temperatur og fall) i henhold til MIL-STD-810G W/ CHANGE 1, premieres»

• «Beskriv i hvilken grad energiforbruket ved levering av tjenesten dekkes ved bruk av fornybare energikilder»

Leverandørens uttelling på dette og eventuelle øvrige evalueringskrav innenfor miljø, vektes deretter 30 %. Poengscoren på miljøkriteriet legges til slutt sammen med leverandørens uttelling på pris og kvalitet til en totalscore, som avgjør hvem som blir tildelt kontrakten.

Mange har vært kritiske til innføringen, blant annet fordi oppdragsgiver selv bør ha fleksibilitet og handlingsrom til å vurdere hvilke verktøy og hvor stor vekt miljøhensyn bør få i den enkelte anskaffelse. Evaluering av miljøhensyn krever også høy miljøkompetanse for å unngå at evalueringen gjøres på uriktig faktisk grunnlag. Det finnes ikke alltid fasitsvar på hvilke metoder som faktisk gir best miljøeffekt, og vi kjenner alle til eksempler fra anskaffelsesretten der uenigheten om miljøeffekt har endt i retten eller KOFA. I eksempelet over vil den våkne leser enkelt kunne problematisere om en leverandør bør premieres for høy andel av fornybare energikilder dersom den samme leverandøren for øvrig har innrettet virksomhetene med høyere energiforbruk enn konkurrentene. En ytterligere innvending er om det overhodet er mulig å kvantifisere andelen av fornybar energi slik strømnettet er innrettet.

Den største praktisk endringene etter 1. januar er muligens at oppdragsgivere som ikke ønsker å bruke miljø som tildelingskriterium, i motsetning til i dag, vil være forpliktet til å begrunne hvorfor alternativet (klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som ikke evalueres) gir bedre klima- og miljøeffekt. Begrunnelsen må som nevnt vise at det er klart at dette alternativet gir en bedre klima- og miljøeffekt.

I anskaffelsen av bærbare PC-er og SaaS ville man eksempelvis i stedet benyttet følgende krav:

• «Bærbare PC-er skal være testet for robusthet (temperatur og fall) i henhold til MIL-STD-810G W/ CHANGE 1»

• «Minimum 60 % av energiforbruket ved levering av tjenesten skal dekkes ved bruk av fornybare energikilder»

Ved å stille slike krav sikrer det offentlige at leveransen innehar den aktuelle miljøegenskapen, heller enn at denne blir gjenstand for evaluering. Fordelene ved å stille slike krav kan være store, men det forutsetter at markedet er modent og at det offentlige har god kjennskap til det aktuelle markedet. Ellers kan den offentlige oppdragsgiver risikere å måtte avvise gode leverandører fra konkurransen, som følge av at de ikke kan oppfylle kravet. Hvis samtlige aktuelle leverandører allerede oppfyller de miljøkrav som stilles vil man heller ikke oppnå den ønskede effekten med å få markedet til å strekke seg det lille ekstra for å oppnå størst mulig miljøeffekt.

For IT-markedet vil det trolig være både praktisk og hensiktsmessig å velge en kombinasjon av absolutte miljøkrav i kravspesifikasjonen/kontrakt og en vekting av miljøkriterium.

For at oppdragsgivere, etter nyttår, skal være helt unntatt fra plikten til å vektlegge miljø, må anskaffelsen etter sin art ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Dette må videre begrunnes i anskaffelsesdokumentene. I lys av det som er sagt innledningsvis vil dermed unntaksbestemmelsen neppe være særlig anvendelig ved kjøp av IKT-produkter eller IT-løsninger. Konsulentbistand vil imidlertid kunne falle inn under dette unntaket.

For å optimalisere insentivene for mer bærekraftig utvikling, er det viktig at miljøkrav ikke oppleves som plagsomt ekstraarbeid, men i stedet gir økonomisk gevinst. De mest effektive miljøkravene og -kriteriene bør derfor gi gevinst for både oppdragsgiver og leverandør, eksempelvis gjennom kostnadsreduksjon i produksjonen, økt produktlevetid, bonusmodeller for reduserte utslipp e.l. Oppdragsgiver bør rette miljøkravene først og fremst mot de områdene ved leveransen som antas å ha størst miljøpåvirkning. Det er vanskelig å se for seg at offentlige oppdragsgivere vil kunne oppnå dette uten omfattende dialog med leverandørene i forkant av den enkelte anskaffelse. Her gjelder det for leverandører, som har konkurransemessige fortrinn innenfor miljø og bærekraft, å være proaktive og frempå.