På tide å rydde i vårt digitale rotehus

Tallene er usikre, men energibruken til datasentrene kan stå for så mye som 2-4 prosent av det globale energiforbruket.

Digitalisering både hjelper og skader miljøet

It- og databruk fremstår som én viktig løsning på miljø- og klimautfordringene. Dette blir tydelig kommunisert fra blant andre EU-kommisjonen:

• De fremhever at digitale løsninger kan bidra til å bekjempe klimaendringene og å lykkes med det grønne skiftet. Økt digitalisering gjør informasjon tilgjengelig for flere, og vi kan jobbe mer effektivt.
• Arbeidet med å nå målene for bærekraft blir mer effektivt presist fordi datagrunnlaget blir bedre med kunstig intelligens, dataanalyse og smarte løsninger.
• Slike løsninger kan også redusere klimagassutslipp og sløsing fordi datadreven teknologi effektiviserer produksjonsprosesser.

Vi fortsetter å bruke enorme mengder energi på behandling, overføring og lagring av data, og forbruket av data og energi bare fortsetter å øke selv om de store datasentrene blir stadig mer effektive.

En viktig grunn, ifølge internettguruen Gerry McGovern, er at så mye som 90 prosent av dataene vi lagrer kan være overflødig. Med andre ord: Digitaliseringen belaster miljøet betydelig, helt unødvendig.

Allerede på sparebluss

Nettopp datasentrene er viktige. De siste årene er de altså kraftig effektivisert. Det handler om vanskelige begreper som virtualisering, deduplisering og tynnprovisjonering.

Samtidig forventer Det internasjonale energibyrået (IEA) at etterspørselen av tjenestene som sentrene tilbyr bare vil fortsette å øke. I Danmark forventer Energistyrelsen at energibruken i datasentrene vil tredoble seg frem mot 2025. Det er tre år frem dit. Denne utviklingen er drevet av økende bruk av videostrømming, kunstig intelligens, blandet virkelighet, 5G og blokkjede-teknologi.

Mister gevinsten

Mye av effektiviseringsgevinsten for datasentrene er allerede tatt ut. IEA mener derfor at effektiviseringen kan bremse opp eller til og med stoppe helt. Det betyr at energiforbruket knyttet til data mest sannsynlig vil fortsette å øke i årene som kommer.

Nettstedet Power and Beyond er en av flere kilder som peker på at Moores lov – den sier at hurtigheten og kraften til datamaskiner dobles hvert annet år – er i ferd med å gå ut på dato. Tempoet dabber av. Hvis ikke kvantedatamaskiner eller annen nyskapende teknologi kommer og redder situasjonen, må vi gjøre noe annet drastisk for å bremse økningen i datakonsum og energiforbruk.

Fem grep

Fem mulige løsninger peker seg ut for å redusere det digitale avfallet – og den tilhørende energisløsingen. Forslagene er basert på faglitteratur, egne intervjuer og bransjerapporter:

1. Både privatpersoner og ansatte i virksomheter må redusere mengden digitalt avfall de lagrer. Det handler om å endre holdninger, vaner og rutiner.

2. Fotavtrykket fra digitale løsninger må reduseres gjennom «grønn kode» og «grønt design».

3. Datasentrene må gjøres enda mer energieffektive.

4. Datasentrene må få energi fra fornybare energikilder, eller helst nullutslippsenergi.
5. Lovgiver må komme på banen og tvinge frem en reduksjon av digitalt avfall gjennom ulike regulatorisk grep.

Må starte ryddejobben hjemme

Både næringslivet, enkeltpersoner og myndighetene må på banen hvis digitaliseringen skal kaste så liten skygge som mulig.

Dette var deler av konklusjonen fra undersøkelser Ingvill Tollman Fosse og undertegnede gjennomførte i forbindelse med en prosjektoppgave på BI våren 2022:

Både produksjon, behandling og lagring av data utgjør et betydelig miljøproblem. Det er nødvendig, men heldigvis mulig, å redusere unødvendig bruk og lagring av data.

For å få til dette, må vi forstå utfordringene knyttet til det miljømessige fotavtrykket som datalagring og digital infrastruktur setter. Deretter starter ryddejobben – hos hver enkelt:

Vi kommer ikke utenom å gjøre noe med forbruket vårt og å slutte å se på datalagring som en ubegrenset ressurs. Og hvem skal rydde i dataene dine hvis det ikke er deg?