EU-krav gir ny dynamikk

Fra og med 2024 må alle europeiske datasentre måle og rapportere energieffektivitet, og kontinuerlig peke på områder der de kan forbedre seg og bli enda mer energieffektive.

Det er en konsekvens Energieffektiviseringsdirektivet (EED), som har vært gjennom sluttforhandlinger i EU. Effekten av direktivet vil være at Europeiske datasentre får en harmonisert måte å rapportere på bærekraft.

– Dette blir et veiskille for hele datasenterindustrien, sier Bjørn Rønning, som leder interessorganisasjonen Norsk Datasenterindustri.

I dag rapporterer datasentre gjerne de tallene som passer det enkelte senteret best, og Rønning tror en harmonisering vil være til fordel for Norge og Norden i den internasjonale konkurransen.

– Jeg vil si at vi i Norge er bedre posisjonert enn andre.

Kraftmiksen vi kjører gjør at vi slipper relativt sett billig unna, fordi en så stor andel av strømmiksen er fornybar, sier han.

Bedre kvalitet

Torkild Follaug som er bærekraftsansvarlig i Green Mountain tror direktivet vil føre til høyere kvalitet på rapporteringen på tvers av industrien.

– Fram til nå har det ikke vært et konsistent rapporteringsgrunnlag. En konsistent rapportering vil gjøre at det kommer mer tydelig fram hvilke land som har de beste forutsetningene, sier han.

– EU har jo sin soleklare agenda; at vi skal få et mer standardisert system for å sammenligne. Nå vi snakker om bærekraft skal det ikke være som å sammenligne epler og pærer. Dette er noe vi ønsker velkommen, sier Follaug.

Restvarme

Et område der Norge tradisjonelt ikke er i tet, er på bruk av restvarme. Både på grunn av at det er større avstander, og fordi strøm tradisjonelt er billig i Norge. Der det har vært gjennomført prosjekter på restvarme har stort sett handlet om høytemperatur restvarme fra industrien, og ikke lavtemperatur, som utgjør restvarme fra datasentre. Her ligger Europa lengre fram enn oss, så det er viktig at vi forsker og jobber med det.

– Jeg tror vi har god mulighet for å finne avsetning for overskuddsvarme i tiden som kommer. Tradisjonell industri har fram til nå egentlig bare fokusert på det som er høytemperatur overskuddsvarme, men vi ser nå at både EU og nasjonale myndigheter presser på for å utnytte lavtemperatur restvarme, og her sitter datasenterindustrien i førersiden, sier Follaug.

Han peker på to områder der han ønsker økt engasjement – både fra planmyndighetene slik at det blir tilrettelagt arealer for industri som kan utnytte restvarmen i umiddelbar nærhet til datasentrene, men også fra virkemiddelapparatet, så det blir mer forskning på lavtemperatur restvarme.

Direktivet

Energieffektiviseringsdirektivet (EED) knesetter et såkalt "energieffektivitet først"-prinsipp ved større investeringer. Arbeidet utføres i ITRE (Industry, Research and Energy)-komiteen i EU.

Direktivet omfatter alt fra politiske føringer, til planlegging og bygging av infrastruktur-prosjekter. I utgangspunktet skal direktivet gjelde energisystemer, men også ikke-energisektorer som er av betydning for energiforbruk. Det er her informasjons- og kommunikasjonssektoren kommer inn i bildet.

Medlemsstatene plikter å sørge for at virksomheter som faller innenfor forpliktelsene har systemer for å rapportere energiforbruk, og at det foretas jevnlig revisjon av forbruket. Storforbrukere pålegges i tillegg ha et management-system for energiforbruket.

Spesifikt for datasentre med forbruk over 1 megawatt, krever direktivet at overskuddsenergi i form av varme utnyttes med mindre det kan dokumenteres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig.

Stort arbeid

Selv om intensjonene er klare i det nye direktivet, er det fremdeles områder som byr på utfordringer. Ett eksempel er hvordan man skal måle energieffektivitet på et datasenter opp mot produksjonen som gjøres der.

– Hvis man bare ser på PUE (Power Usage Effectiveness, red. anm), tas det ikke hensyn til hva som produseres på datasenteret. Da kan et datasenter som bare går og slurer framstå som mer effektivt enn et med høy produksjon, sier Follaug.

For hele industrien innebærer direktivet et betydelig arbeid for å harmonisere rapporteringen. Rønning peker på at arbeidet med å harmonisere og forbedre rapportering på bærekraft er en langsiktig prosess.

– Det er viktig å huske at dette ikke er en sprint, men starten på en marathon, sier han.

Green Mountain, som ga ut sin første separate bærekraftrapport i fjor, blir regulativet en del av en pågående prosess.

– Foreløpig ser det ut til at det meste vil være dekket gjennom ISO 50001-standarden, så det er standarden vi planlegger å bli sertifisert etter, sier han.

– For oss vil den standarden være et viktig verktøy opp mot EU-standarden.