Mobilens velsignelse og forbannelse

Problemet med teknologi er ikke teknologien i seg selv, men hvordan vi bruker den. Enten det gjelder kjernekraft, dynamitt, forbrenningsmotoren eller rakett-teknologi. For ikke å si en mobil datamaskin koblet opp mot informasjon, kunnskap og mennesker fra hele verden. Ladet med kunstig intelligens og  helt nye former for sosial samhandling.

Er det riktig å legge denne kraften i hendene på en seksåring? Trenger kanskje seksåringen mobilen for å vokse opp og forstå en verden i lynrask utvikling?

Man må gjerne si at vi har gjennomført tidenes største sosiale eksperiment de siste tiårene. Uten å reflektere alt for mye over det har vi flyttet veldig mye av barns samspill, lek, latter og tårer fra lekeplassen inn på barnerommet.

Fremdeles er mye likt, men det foregår på en ny flate. Andre ting er helt forskjellig. Barn slutter aldri å være sosiale og samhandle. Men kroppsspråk er ikke lenger en del av samspillet. Muligheten til å trekke seg tilbake og ta en pause fra fellesarenaer har blitt vanskelig. Det er vanskelig å få fri. Muligheten til å danne subkulturer og lukkede fora for spesielle interesser eller ekstremt tankegods har blitt lettere.

Samtidig er mobilen et fantastisk verktøy for å finne fram i en stadig mer kompleks og sammensatt verden. Det merker vi godt som voksne også. Det er lett å forstå hvordan ting virker, finne fram i en helt fremmed by, oversette en tekst på et annet språk. Når som helst og hvor som helst. Behovet for å lære ting på forhånd er erstattet med muligheten til å slå det opp i det sekundet vi trenger det.

Trenger vi en spesiell kunnskap, kan vi øyeblikkelig samhandle med rett person nærmest uavhengig av tid og sted. Et moderne globalt team fungerer effektivt i en sammensatt og kompleks virkelighet. Selvfølgelig er dette noe vi ønsker at barna skal lære seg gjennom oppveksten.

Så hva er egentlig problemet med mobilen på skolen? Handler det først og fremst om barna og teknologien, eller handler det om oss. De moderne foreldrene. Som har brukt mobil og nettbrett som barnevakt når vi er slitne, i stedet for å sette grenser. Som ikke har tenkt på å gi barna normer og regler for når og hvordan mobilen skal brukes. I stedet har vi gjennom egen bruk demonstrert  grenseløs bruk av mobilen i akseptable og uakseptable sosiale settinger.

Landets ledende pedagoger jobber i skoleverket. Nå mener mange av dem at undervisningen kan bli bedre hvis mobilen legges vekk når de kommer til skolen.

Det er ikke fordi mobilen er ubrukelig som verktøy i undervisningssammenheng. Den kunne vært et verktøy på linje med atlas, blyant, skrive- og lærebøker. Det handler ikke om teknologien. Det handler om vår grenseløse bruk av den. Den viktigste læringen handler kanskje ikke om hva skolen lære bort etter at barna kommer inn skoleporten, men hva de har lært før de kommer inn.