Menn velger stasjonært, kvinner mobilt

Deloitte har for andre år på rad foretatt en undersøkelse om norske forbrukeres medievaner, utført av gallupbyrået Yougov.

Media Consumer Report 2014 gir et innblikk i hvordan forbrukere fra 14 til 75 år forholder seg til digitale enheter og tjenester som sosiale media, internett, media og mobilteknologi. Ikke minst er dette nyttig innsikt for private og offentlige virksomheters satsing i det digitale rom.

2 448 norske forbrukere har besvart undersøkelsen på nett, og de norske trendene sammenfaller med Deloittes tilsvarende undersøkelser i andre markeder.

Kvinnene foretrekker mobilen

Nordmenn kan gi seg selv en klapp på ryggen. Her i landet har innbyggerne nemlig flere digitale enheter per hode enn andre steder. De fleste har råd til å kjøpe og bruke ny teknologi. Også de eldre generasjonene er på vei, ofte via  smartmobil.

- Teknologi er relativt billig her, og vi har betydelig kjøpekraft, påpeker seniorrådgiver Caroline Koefoed i Deloittes konsulentavdeling.

I undersøkelsen svarer 94 prosent av respondentene at de har bærbar pc, mens 86 prosent har smartmobil og 63 prosent har nettbrett. Sistnevnte har økt med hele 40 prosent siden 2013, altså på bare ett år. Stasjonær datamaskin er det omlag halvparten som oppgir at de har hjemme, en nedgang på to prosent i forhold til 2013.

Når det gjelder respondenter som har både bærbar datamaskin, smartmobil og nettbrett er forskjellen mellom menn og kvinner forholdsvis liten, på henholdsvis 59 prosent og 55 prosent.

Det er i bruksområdene den største forskjellen er å finne. 

- Det som er markant her er hvordan kvinner og menn bruker de digitale plattformene forskjellig. Det har store forretningsmessige implikasjoner, mener Koefoed.

Kvinner ser nemlig ut til å foretrekke mobilen over alternativene. Her oppgir 81 prosent av kvinner og 68 prosent av menn at det er denne teknologidingsen de verdsetter høyest. For den bærbare er tallene henholdsvis 68 prosent og 48 prosent.

Det som er markant her er hvordan kvinner og menn bruker de digitale plattformene forskjellig.

Stasjonær datamaskin foretrekkes av menn, med 48 prosent mot kvinnenes 28 prosent. En mulig årsak som undersøkelsen fremhever er gode, gamle dataspill. Spill på mobile enheter er blitt veldig populære, og er for mange et godt tidsfordriv mens man for eksempel venter eller sitter på bussen på vei til jobben. 

- Av de mobile produktene som blir mest brukt, så er spill langt oppe på listen. Det viser at spillbransjen har vært early movers, tidlig ute. De har vært flinke til å lage produkter som også er relevante for kvinner, mener Koefoed.

I undersøkelsen svarer de respondentene som spiller at hele 40 prosent av spilletiden brukes på mobil og nettbrett. Den største gruppen er kvinnene med 34 prosent. Menn bruker mer tid på stasjonær pc og spillkonsoll.

- Det er jo også snakk om forskjellige typer spill. De enkle kan fint spilles på mobil mens man ser tv eller sitter på bussen, påpeker Koefoed.

Her kommer vi også inn på et fenomen som digitalisering og smartenheter har stadig større skyld i - multitasking.

Multitasking er normen

Undersøkelsen tar ikke bare for seg data- og mobil teknologi, men også media og reklame. I tallene om hvem som ser på tv, svarer 85 prosent at de multitasker mens de ser på tv, helst med mobil eller brett. Spesielt kvinner er glade i gjøre flere ting på en gang. 

- "Instant satisfaction", underholdningsverdien skal komme med en gang, og det skal skje noe hele tiden, sier Koefoed.

Det er ikke lenge siden alle satt med mobiler for hånden, og tar man seg mobilfri en helg, blir det nesten skandale. Smartenhetene har gjort alle mer tilgjengelig hele tiden, og verden er ikke lenger unna enn å låse opp skjermlåsen på smartmobilen. Spesielt fristende er det kanskje i trekke frem mobilen under reklamepausen?

- Implikasjonene er mange, og fryktelig interessante. Hva betyr egentlig digitalisering for samfunnet, spør Koefoed.

Dette på tross av at forskere mener multitasking ikke egentlig er noe mennesket er spesielt tilpasset til å prøve seg på, spesielt på arbeidsplassen. Kvinner kan riktig nok trøste seg med at de på dette området er generelt flinkere enn gutta, ifølge en studie utført ved University of Pennsylvania. 

"Instant satisfaction", underholdningsverdien skal komme med en gang, og det skal skje noe hele tiden.

Uansett, det moderne mennesket underholdes av lavterskel-småspill og aktiviteter som sosiale medier, og film-streaming. Gjerne alt på en gang. Samtidig legger forbrukerne igjen en masse data som gir  viktig - og noen ganger kritisk - kundeinnsikt for virksomhetene.

Forretningsinnsikt med Big Data

"Å se på tv" er ifølge undersøkelsen foreløpig den mest populære medieaktiviteten i fjor, og 69 prosent av respondentene svarer at de ikke går med planer om å avslutte eller endre tv-abonnement i år. Likevel viser tallene at streaming økte med 16 prosent fra 2013 til 2014. Foreløpig som tillegg til vanlig tv-abonnement. Streaming er klart en vinner, og etter som tjenestene er heldigitale er det enklere og ikke minst raskere å måle hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Spesielt når man kobler egne data mot trender i andre digitale kanaler som sosiale medier.

- Business analytics er kjempeviktig, det blir en kritisk del av forretningen, mener Koefoed.

Hun trekker frem et eksempel i den Netflix-produserte tv-serien House of Cards. Her har nemlig Netflix brukt kundeinnsikt for å tilpasse serien etter det kundene ønsker seg. Her har streaming-kjempen (som forøvrig ble opprettet på VHS- og DVD-utleie via post) implementert en teknologibase og forretningsmodell som viser seg å være levedyktig på lengre sikt. 

Business analytics er kjempeviktig, det blir en kritisk del av forretningen.

På en måte innebærer dette at konsumentene én masse styrer markedet, mens leverandørene tilpasser seg innsikten som dette gir, og leverer for oppfylle  forbrukernes oppsummerte ønsker.

At strømmetjenester og til en viss grad digitale opptakere kryper seg inn på tv-virksomheten skaper dermed også utfordringer for virksomhetene som er avhengig av reklameinntekter.

Bannerannonser funker fortsatt

Undersøkelsen viser hvordan norske forbrukere lar seg påvirke av reklame. Mens 77 prosent oppgir at anbefalinger fra vener, familie og bekjente er den viktigste påvirkningsgraden for kjøpsbeslutninger, svarer 58 prosent tilsvarende for anbefalinger på sosiale medier. Folk flest er kanskje blitt mer vant til å ignorere reklame i media, men det indikerer i det minste at virksomhetene må være tilstede i alle kanaler for å nå bredt.

Her er det også en påfallende generasjonskløft. Respondenter i alderen 14 til 14 år oppgir nemlig at de blir sterkt påvirket av produktplassering, i motsetning til de eldre generasjonene som oppgir reklame i aviser, blader og magasiner. Det gjenspeiles også i reklamebransjen.

- Vi ser at bransjen beveger seg vekk fra glossy reklamebilder til en mer sammensatt miks. De vellykkede har en miks av distribusjonskanaler på forskjellige medier, inkludert sosiale medier, utdyper Koefoed.

En overraskelse for mange er at respondentene oppgir at de gode, gamle bannerannonsene fortsatt har stor effekt av all type reklame på nettmedier. 45 prosent oppgir bannerannonsene som reklamen med størst påvirkningskraft på nett, 42 prosent oppgir reklame på sosiale plattformer, mens 39 prosent oppgir usponset reklame i søkemotorresultater.

De vellykkede har en miks av distribusjonskanaler på forskjellige medier, inkludert sosiale medier.

Til og med den irriterende reklamesnutten før videoklipp på internett oppgis med høy påvirkningsgrad av 34 prosent.

- Alt settes sammen; flere jenter på digitale plattformer som spiller, reklameinntekter fra bannerannonser og sosiale medier gir en betydelig påvirkningskraft, sier Koefoed.

Forøvrig oppgir 66 prosent av de yngste respondentene at reklame er effektivt for deres kjøpsbeslutninger