På tide å våkne
Big Tech beskyldes for å spekulere i å stjele i stedet for å lisensiere.
Å finne på noe ingen har tenkt på før, å innovere og skape noe helt nytt, kan være kilden til enorm suksess. Men det koster tid og penger. Når det først er gjort, kan det være lett å kopiere ideen. Kopiering er helt risikofritt med mindre innovasjonen er beskyttet av patenter, registrerte varemerker eller andre mekanismer. Til det har vi Patentstyret i Norge, samt tilsvarende patentorganisasjoner internasjonalt. Det finnes også lovverk for å beskytte varemerker, design og andre elementer som kan inngå i et ferdig produkt.
Det er en bekymring for hvorvidt dette faktisk hjelper. Ikke minst hva som eventuelt hjelper. To aktuelle saker setter søkelyset på problemet: Sonos har vunnet fram mot Google i en sak om høyttalerteknologi, og selskapet bak spillet PUGB (PlayerUnknown's Battleground), saksøker Apple og Google for bruk av et ekstremt påfallende likt spill på sine plattformer.
Flere røster hevder at Big Tech rett og slett gir blaffen i patenter og andre beskyttelsesmekanismer. De skal ha regnet seg fram til at det ikke lønner seg å lisensiere programvare, det er mer lønnsomt å kjøre rettsprosessene som følger i bakkant. Hvis det blir noen. Uansett har de større lommebøker å tømme i et eventuelt rettsoppgjør enn det en oppstartsbedrift eller et mye mindre selskap måtte ha.
Dette er problemstillinger norske innovasjonsmiljøer bør ha i tankene helt fra starten. I Norge er vi naive når det kommer til å forstå viktigheten av å beskytte bedriftshemmeligheter. Både når det gjelder hvor mye vi deler, altså hvor mye som skal betraktes som konfidensiell informasjon, og hvordan vi beskytter rettighetene til det vi har.
Hvis kritikerne av Big Tech har rett, betyr det at rettigheter bare betyr inntekter for advokat-standen. Først i kraft av å skape beskyttelsen, deretter å kjøre de påfølgende rettsprosessene. Selv om en innovasjonsbedrift skulle vinne fram, vil et søksmål kreve enorme ressurser både økonomisk og kapasitetsmessig av et lite selskap sammenlignet med et stort.
Hvis it og innovasjon skal bli en framtidig eksportartikkel for Norge, må vi bli bedre til å beskytte intellektuelle rettigheter. Hvis kynismen de store beskyldes for stemmer, må vi stramme inn på hva vi deler.
Norge er en høyteknologisk nasjon, med forbrukere som tar til seg ny teknologi tidlig. Sånn sett ligger mye til rette for innovasjon. Tradisjonelt har vi ikke vært like gode på å kommersialisere ideer på et verdensmarked. Framover blir det ekstra viktig å beskytte innovasjonen vår, så vi ikke sitter igjen med utviklingskostnadene mens andre høster fruktene.
