En forvaltning uten mellomledd

I konkurranse med blant annet kunstig intelligens, tingenes internett, autonome kjøretøy og Big Data mener teknologiforsker Don Tapscott at blockchain-teknologien er den som vil gi størst innvirkning på samfunnet de neste tiårene. Det sier mye om mulighetsrommet.

Å snakke om blockchain i 2017 er omtrent som å snakke om internett i 1990. En del har hørt om det, men mange blir fort tomme i blikket og vrir samtalen over mot været eller det amerikanske presidentvalget. Kun de mest interesserte forstår hva det er, og enda færre forstår mulighetene som åpner seg.

Bitcoin er en valuta, en såkalt kryptovaluta. Den ble til under finanskrisen som en reaksjon på grådighet, sentralisert makt og manglende tillit til finansinstitusjoner. Fra pseudonymet Satoshi Nakamoto kom et manifest – Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System – som beskriver en valuta basert på et distribuert nettverk. Det er den rake motsetningen til dagens system med sentralisert makt og mellomledd gjennom banker, finansinstitusjoner og sentralbanker.

Bitcoin-valutaen skal være uavhengig av tredjepart for å gjennomføre sikre transaksjoner, og dermed omgår man også nasjonale påvirkningsmuligheter. Teknologien som gjør bitcoin-valutaen mulig heter blockchain, eller blokkjede på norsk.

Politikere og forvaltning burde ikke overlate all oppmerksomhet rundt blokkjeder til næringsliv og teknologimiljøer.

Alt ligger til rette for at blokkjeder vil snu opp ned på mange av dagens forretninger. Dette gjelder spesielt de som opererer som mellomledd for å redusere risiko eller for å ivareta integritet i sentraliserte systemer og registre, for eksempel banker og deres transaksjoner. Så mye som ti prosent av verdien i pengeoverføringer fra Europa til andre verdensdeler blir gjerne borte underveis i gebyrer. Transaksjoner tar gjerne en uke eller lengre og er lukkede prosesser.

Dermed er det nærmest umulig for en vanlig kunde å finne ut hvor i prosessen en transaksjon er. Blokkjeder kan blant annet gjøre denne prosessen rask, billig, åpen og forutsigbar.

Offentlig sektor er i mange tilfeller også et mellomledd. Forsker Svein Ølnes fra Vestlandsforskning mener blokkjeder gir store muligheter for offentlig sektor innen autentisering av dokumenter, bevis på eierskap og håndtering av landets økonomi. På disse områdene skal staten sørge for tillit og integritet i transaksjoner og forvaltning av befolkningens aktiviteter og interesser. Blokkjeder kan bidra til dette.

En av de viktigste drivkreftene for teknologisk endring er lav kostnad kombinert med høy opplevd kvalitet. Det gir både muligheter og utfordringer for offentlig sektor. På den ene siden er offentlig sektor dyr i drift. I Norge er en tredel av arbeidstakerne offentlig ansatte, og i 2017 vil driftskostnaden være drøyt 1.500 milliarder kroner. Det er 60 prosent av all generert verdi i Fastlands-Norge. Dermed skulle man tro det ville være mange argumenter for å skrelle vekk oppgaver som kan legges i blokkjeder.

På den annen side er ikke kostnadsreduksjon og produktivitetsøkning spesielt effektive drivkrefter for endring i offentlig sektor. Når blokkjeder i tillegg innebærer mindre sentralisert kontroll, vil det bety mange innvendinger og motkrefter på dette området. Det er synd.

Norge nyter høy tillit i verdenssamfunnet. 

Politikere og forvaltning burde ikke overlate all oppmerksomhet rundt blokkjeder til næringsliv og teknologimiljøer. I stedet bør de gjøre seg kjent med muligheter og utfordringer, og respondere raskt for å legge til rette for teknologisk utvikling. Det offentlige kan stimulere til forskning og inngå offentlig-private samarbeid for å utvikle banebrytende bruksområder – i og utenfor offentlig sektor.

Aller viktigst er det at offentlig sektor tidlig blir en innovasjonsfremmende kunde. Ikke bare vil det offentlige selv kunne høste gevinstene av teknologien, men selskapene får mulighet til å opparbeide erfaring i hvordan en av verdens største offentlige sektorer kan gi bedre tjenester til en lavere kostnad. Det er attraktive produkter verden rundt.

Norge nyter høy tillit i verdenssamfunnet. Det bør vi utnytte når tillitsbasert teknologi kommer til å påvirke både vårt og andre samfunn massivt de neste årene.

Håkon Haugli er leder i Abelia, NHO sin forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.