Lyden av penger

I sommer fikk vi høre om naboklager i Dale i Hordaland. Et selskap som utvinner Bitcoin har overtatt lokalene til bygdas gamle tekstilfabrikk. Resultatet er viftestøy fra 2.000 datamaskiner, som selvsagt trenger kjøling når prosessorene tynes til det maksimale for å klemme ut kryptovaluta.

– Jeg begynte med å være forbannet, men nå er jeg bare veldig fortvilet. Det er helseplage på høyeste nivå, jeg har hjertebank og får ikke sove, sier en nabo til NRK.

Og bedre skal det neppe bli. For Kryptovault Dale AS, som står bak etableringen, planlegger installasjon av 50.000 nye datamaskiner.

Trivialiteter

Det er lett å trekke litt på smilet av verdens mange trivielle, om enn irriterende, problemer. Likevel belyser saken samfunnsutviklingen på en interessant måte.

Jeg vet ikke hvor mange som i sin tid var sysselsatt ved tekstilfabrikken i Dale, men den var ganske sikkert en hjørnestensbedrift som både bidro med skatteinntekter, mat på bordet for de ansatte og et grunnlag for kjøp og salg av andre tjenester og produkter i kommunen.

Nå brukes altså lokalene til en aktivitet som knapt trenger menneskelig arbeidskraft og mange vil mene ikke har andre ringvirkninger enn å putte penger i lomma på de som eier maskineriet. Og så det er sagt: Det er det ikke noe galt i, så lenge virksomheten rapporterer sine tall og betaler sin skatt. Men det er ikke overraskende at det gjør noe med omgivelsenes toleranse for støy. 

Ingen erstatning

Det er mange steder i Norge hvor det prøves å legge til rette for ny aktivitet i gamle nedlagte lokaler. Det er uttrykk for den omveltningen næringslivet i Norge har vært igjennom med effektivisering, globalisering og digitalisering. Men sjelden vil den nye aktiviteten kunne bli en erstatning for den gamle. Utvinning av kryptovaluta holder ikke liv i et lokalsamfunn. 

I min barndomsby Kristiansund sa man det luktet penger når sildeolje-eimen lå som en klam tåke over byen. Det betydde arbeidsplasser og velstand. I en digital økonomi er utfordringen å finne ut hvordan viftestøy kollektivt kan bli lyden av penger. Da blir toleransen høy og vi vet vi har lykkes.