Blockchain, Bitnation og Bitcoin; hvor går verden nå?

En blokkjede er grovt forklart en distribuert database hvor hver enhet i systemet automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som gjøres på hovedboken i noen av de andre enhetene i det samme systemet. Kjeden inneholder dermed en oversikt over alle transaksjoner som noen gang er gjort innenfor systemet. En blokk i kjeden inneholder et sett transaksjoner samt tidsstempel og «hash», som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det oppdages. Neste blokk inneholder lenke til den foregående og dennes «hash». Hver blokk kopieres til alle enheter i et nett slik at hver enhet inneholder hele historikken til hovedboken. Ingen enkelt versjon er original.

En blokkjede er etter dette kort sagt en verifisert, sikker liste gjennom digitale fingeravtrykk. Informasjonen skal være umulig å manipulere eller hacke fordi det da må gjøres innbrudd i alle enhetene samtidig. Alle forsøk på manipulasjon i databasen vil lett avdekkes ettersom de vil oppdages som et avvik i kjeden.

Selv om grunnbeskrivelsen av en blokkjede synes enkel nok, er det tilsynelatende bare fantasien som setter grenser for anvendelsesområdet og mulighetene med utgangspunkt i denne teknologien. Det interessante skjer når en blokkjede fylles med «regler» og/eller programvare, og ikke minst en dose med kunstig intelligens.

Den opprinnelige, og mest kjente, blokkjeden er den digitale valutaen Bitcoin; en heldigital valuta uten sentral utsteder, men som definitivt har fått en verdi i den «virkelige» verden. Finansenæringen ligger, naturlig nok, i front med å undersøke mulighetene for å anvende blokkjedeteknologi innenfor sine virksomhetsområder, for eksempel til transaksjoner over landegrensene.

Transaksjonskostnadene vil senkes til en brøkdel og sikkerheten kunne økes betraktelig ved bruk av teknologien. Men også innenfor underholdning, helse, forsikring, kjøretøyproduksjon (særlig for autonome kjøretøy), offentlig forvaltning og til og med politikk og demokratiutvikling (valgfusk skal gjøres umulig) gjøres det nå ulike initiativ med utgangspunkt i blokkjedeteknologi.

Blokkjeden gir mulighet for å etablere det som har blitt et begrep kalt «Decentralized Autonomous Organization» (DAO), der et dataprogram automatisk håndterer transaksjoner og arbeidsoppgaver i blokkjeden. Man får med andre ord en robotorganisasjon som ikke trenger menneskelig innblanding for å utføre sine oppgaver. Det er allerede er etablert en digital stat uten fysisk landområde (Bitnation) som utsteder ID-kort og betalingskort til sine borgere, samt tilbyr bistand til flyktninger, tvisteløsningsmekanismer, sikkerhetstjenester og utdanning gjennom bruk av blokkjedeteknologi. Bitnation har til og med sitt eget romfartsprogram.

Andre oppgaver som typisk hittil har trengt tredjepartsinvolvering, men som med blokkjedeteknologi kan automatiseres er for eksempel tinglysning og oppbevaring av dokumenter, kildekodedeponering, innkreving av fakturaer eller skatter og avgifter og distribusjon av immaterielle rettigheter. Man ser også for seg at man gjennom en blokkjedeteknologi kan utvikle såkalte «smarte avtaler» hvor både kontraktsinngåelse og ikke minst kontraktsforvaltning kan skje automatisk.

Se for deg at mislighold av SLA-krav med påfølgende refusjon registreres og krediteres i samme øyeblikk som sanksjonsterskelen inntreffer. Eller at forsikringsselskapet automatisk utbetaler refusjon for tapt reise i samme sekund som flyet blir bekreftet kansellert.

Hvordan skal finansnæringen kunne reguleres hvis banker og sentrale utstedere av valuta mister sin posisjon?

Der blokkjedeteknologien gir mange og nye muligheter, skaper den også en rekke juridiske problemstillinger som lovgivere og rettsanvendere vil måtte ta stilling til. Hvordan skal finansnæringen kunne reguleres hvis banker og sentrale utstedere av valuta mister sin posisjon? Hva skjer med avtaler? Kan en DAO inngå avtaler med en annen DAO uten menneskelig innblanding? Hva er egentlig et DAO i rettslig forstand? Er det et eget rettssubjekt? Et foretak? Eller er det bare infrastruktur? Hvor skal rettsaken føres når serverne og enhetene er desentralisert og spredt over hele verden? Og hvor skal man plassere ansvar for eventuelle erstatningskrav som følge av feil/mangler eller mislighold? Hvordan stoppes kriminell aktivitet som gjør bruk av teknologien?  Hvordan sikrer man, og hvem har ansvaret for, personvern og informasjonssikkerhet i blokkjedene?

Vi tror blokkjedeteknologien, på samme måte som internett, vil skape en rekke juridiske utfordringer og omveltninger i fremtiden.

Torstein Arendt og Stian Oddbjørnsen er del av Kluge Advokatfirmas tech-team, som arbeider med blant annet teknologianskaffelser, ikt-rett, IP og personvern.