Et bærekraftig veiskille – do or die

Bærekraft kan ikke være noe du drysser på toppen av forretningsplanen. Omstillingen til drift i bærekraftens navn krever en fundamental omskaping av hele virksomheten, med fokus på bærekraft i alle ledd. Denne omstillingen starter med menneskene. I Atea er vi overbevist om at endringsledelse i praksis betyr å inkludere hele organisasjonen eller representanter fra alle deler av den – fra start. Du må jobbe både top-down og bottom-up for å lykkes.

Krevende, men nødvendig

Vi anerkjenner at krevende forventninger fra kunder, investorer og ansatte setter press på virksomhetene, samtidig strammes regelverket og rapporteringskravene til i alle ender. Det er et komplekst område hvor kortsiktige mål ofte utfordrer de langsiktige. Dessverre er alternativet ikke aktuelt, omstillingen må skje. Enten så vil du – eller så må du. 

EU har satt ambisjonen: Innen 2050 skal Europa være verdens første nullutslipps-økonomi og EU-direktivene som skal ta oss dit hagler. Isteden for å stritte i mot, bør vi dele våre planer for å inspirere og motivere hverandre i dette kritiske arbeidet mot et mer bærekraftig samfunn. En stor motivasjonsfaktor for oss, er når vi ser at det virker. Og ikke minst når vi får annerkjennelse for det, som nå da vi for tredje år på rad er kåret til klimaleder av Financial Times. Vi hviler imidlertid ikke på laurbærene, for dette er langt fra godt nok. Også vår virksomhet er født i en lineær økonomi, vi har våre egne etablerte verdikjeder, produkter og tjenester som blir utfordret i en sirkulær tankegang.

Endringsvilje

Det vi har masse av er det viktigste av alt for å være relevant og overleve som virksomhet i årene fremover – endringsvilje. Vi har motivasjon til og ambisjoner om å justere kurs, etablere nye verdikjeder og tjenester som vil sørge for at vi er en del av løsningen, og ikke problemet i årene fremover. Det er også endringsviljen det til en stor grad vil stå på hos de virksomhetene som har til hensikt å overleve overgangen til den klimanøytrale og sirkulære økonomien, og de omstillingene det medfører. Bærekraft er ikke lenger valgfag og forretningsmodeller må endres fortløpende for å imøtekomme det grønne skiftet. Om vi holder status quo og ikke endrer noe, vil vi fortsette ferden mot 2,5-graders temeperaturøkning og de katastorfale og irreversible følgene dette vil bringe med seg.

Ny bransjestandard

Et eksempel på tiltak som hjelper oss i denne omstillingsprosessen, er en ny bransjestandard som er kommet til gjennom et samarbeid mellom Stiftelsen Miljøfyrtårn, it-virksomheter, kommunikasjonsbransjen og offentlige innkjøpere.

Her legges det opp til en skjerpelse av miljø- og klimakravene til blant annet datalagring, innkjøp og avhending av it-utstyr.

Selv om teknologisk innovasjon og digitalisering av virksomheter er nødvendig for å lykkes med en bærekraftig samfunnsutvikling, er det utfordringer med for eksempel energibruk, som må tas på alvor.

Denne bransjestandarden skal sørge for at det blir enklere for virksomheter å forbedre seg på dette området, og ved å følge disse har man allerede tatt første steg mot en mer bærekraftig og mer miljøvennlig fremtid for sin virksomhet.

Business as usual er ikke et alternativ

EU sin klimaovervåkningstjeneste slo i januar fast at den globale temperaturen i 2023 var den høyeste siden målingene begynte, med et snitt på 1,48 grader over førindustrielt nivå. Dette er igjen en påminnelse om at vi ikke kan ture frem som vi har frem til nå. Vi vet at uansett hva vi gjør vil fremtidens samfunn se annerledes ut en det gjør i dag.

Enten lever vi på en radikalt annen måte, med andre forretningsmodeller, andre politiske prioriteringer og andre prinsipper både privat og i arbeidslivet, eller så lever vi på en radikalt varmere, våtere, villere og mer uforutsigbar planet med millioner av mennesker på flukt fordi de må rømme fra hjem som er gjort ubeboelige som en følge av klimaendringene. Endring er vanskelig, men også det eneste alternativet. Jeg tror vi kan, når vi jobber sammen.