Det har vi papir på

Papirgrossisten Carl Emil sin meterhøye reklame langs fasaden som i 1980- og 1990-åra vendte ut mot E6 på Furuset i Oslo fanga min oppmerksomhet hver eneste morgen underveis til jobb i Oslo sentrum. «Det har vi papir på!». Kunne det sies bedre? For det var papir det handla om på den tida. VG solgte 370.000 papiraviser på hverdager og Aftenposten 280.000.

Jeg skifta jeg jobb og dermed også arbeidsvei. I nesten 20 år nå har jeg gått langs Akerselva oppover Nydalen og sett på den imponerende fasaden til en annen bedrift som også har basert seg på papir. Det enorme Schibstedtrykkeri i Sandakerveien 121, er ikke bare er det overlegent største i Norge, men også et av de aller største i Europa.

Etter å ha slumpa til å se et Dagsrevyinnslag som viste hvordan ferdige stifta og bretta aviser fossa forbi kamera med lynets hastighet ble nysgjerrigheten for stor. Hele Aftenpostens dagsopplag inkludert alskens innstikk produsert i løpet av et par timer. Fantastisk!

Dessuten, vi har sjøl fått et mer og mer anstrengt forhold til maskiner som arbeider med papir; på grensen til nevrotisk noen ganger. Printere og kopimaskiner, både de hjemme og de på jobben har en lei tendens til å lyse rødt bare vi nærmer oss. Og vi har ikke tall på de ganger vi vært i både ord- og håndgemeng med dem.

Utgangspunktet er PDF-filer

Dette er bakgrunnen for at jeg ringte opp Schibsted Media Group og avtalte et møte med Ole Hermann Melby, Leder ressursoptimalisering og planlegging i Schibsted Trykk. Han forteller at han er maskiningeniør fra gamle NTH og at han har vært med på utviklinga i Nydalen helt fra 1996. Planlegginga starta riktignok allerede i 1994. Men en begynte å bygge i 1996, og de første aviser ble produsert i oktober 1998. Men Melby forteller at det tok ennå et drøyt år før en var ferdig med barnesykdommene og trykkeriet fungerte prikkfritt.

Vi har alltid forbundet produksjon av trykksaker med typografer og såkalt sideombrekking. Det var før, i følge Melby. Schibsted Trykk mottar alt materiale som skal trykkes som ferdig ombrukne filer på PDF-format. Journalister, fotografer, reklamefolk og andre som jobber i de forskjellige avisredaksjonene bruker egnede såkalte sideombrekkingsprogrammer. Et av de mest populære er Quarkxpress. Resultatet, av ombrekkingen, de ferdige avissidene sendes så til dette PDF-senteret ute på «skyen».

Offset-trykking:

Produksjon av trykkplater

Resten av jobben gjør trykkeriet. Teknikken som brukes er ca. 140 år gammel og heter på fagspråket offset-trykking. Prosessen er om lag slik: Sidene som hentes fra det ovenfor nevnte tekstsenteret blir overført til tynne aluminiumsplater (trykkplater) etter at en har gjort en såkalt CMYK-fargeseparasjon. Hver PDF-fil gir opphav til en rød, en svart, en gul og en blå såkalt TIFF-fil. (Tagged Image File Format).

Dette er et standardisert format for offset-bransjen. Hver avisside gir dermed opphav til fire plater, en for hver grunnfarge. Disse trykkplatene så montert på platesylindrene i de store trykktårnene. Hvert trykktårn består av fire trykkverk, ett trykkverk for hver farge. Dermed er en klar til å starte trykkingen.

Trykking

Trykkplaten montert på platesylinderen i hvert trykktårn blir ved hjelp av såkalt fuktevann preparert på en slik måte de når de roterer overfører sitt fargemønster fra platesylinderen til en trykksylinder.

Denne trykksylinderen overfører mønsteret til papiret. Fargemønsteret blir flyttet fra trykkplatene til papiret, derav navnet offset. (Det hele ligner litt på slik vi gjør det når vi skal stemple et dokument. Vi trykker først stemplet med mønsteret som skal påføres dokumentet ned i stempelputa for å påføre farge for deretter å stemple papiret.)

I offsetprosessen blir de fire grunnfargene påført papiret lagvis i de fire trykkverkene som hvert trykktårn består av. Svære sylindre roterer, to-tre meter brede papirremser farer forbi. Storskalatrykking tar plass.

Falsing

Etter at samtlige sider i avisa er overført fra trykkplate til papirduk begynner neste trinn; falsingen. Den ca. 2,5 meter brede sammenhengende papirremsen som nå inneholder alle sidene i avisa, skal klippes opp sorteres, brettes og tilslutt stiftes. I motsetning til sjølve trykkeprosessen skjer falsingen mer synlig, men med samme millimeterpresisjon.

Hele tiden blir kvaliteten på sluttproduktet, den ferdige avisa, nøye kontrollert. Det ca. to millimeter store krysset til høyre på avissidene som vi lenge har lurt på hva betyr; forteller noe om trykkekvaliteten.

Førstetrykkeren tar kontinuerlig stikkprøver av det ferdige produktet. Ved det minste avvik justeres prosessen. Når trykkeriet skal starte opp med en ny avisutgave kjøres alltid noen hundre eksemplarer ut mens trykkerne justerer maskineriet.

Trykking og falsing skjer fortløpende. Systemet har en kapasitet på ca. 60.000 aviser av Aftenposten-størrelse pr time.

Det to-tre meter brede papiret passerer trykkenheten med om lag samme hastighet som Bolt når han løper 100m; dvs. ca. ti meter i sekundet.

Stiftinga er et kapittel for seg. Da vi spurte om stiftene ble kjøpt på Staples ble vi møtt med et smil. Egne tromler med tråd av rette kaliber matet stiftemaskinene.

Pakkeriet

Etter at avisen med alle innstikk er produsert sendes den til pakkeriet. Det er en formidabel logistisk oppgave å pakke aviser og utstyre pakkene med navnelapper til butikker, kiosker, og enkeltpersoner innen hver enkelt avis nedslagsområde, slik at avisbud og avistransportører vet hvor avisene skal leveres. Avisene oppdaterer sjøl sine kunderegister daglig og resultatet sendes til Nydalen.

Informasjonsteknologisk er dette kanskje det mest krevende området hos Schibsted Trykk. Effektive batabasesystemer er essensielt. I Nydalen brukes Microsoft SQL. 

Teknisk sett kan hvert enkelt eksemplar av avisen påføres et kundenavn. Pakkene med aviser påført navn blir så emballert og sendt ut til rampa hvor avisbiler står klar med sine kjøreoppdrag. Det er svært hektisk nattestider når omlastinga fra transportbånd til biler skjer.

Datateknikk

Hele trykkeriet styres naturligvis av datamaskiner. Melby har fire skjermer på kontoret. Men mens mange it-studenter fnyser av både Microsoft og Windows, så er det Microsoft som gjelder innen trykkeribransjen. Så og si alle leverandører av systemer i denne bransjen leverer programmer som er basert på denne grunnmuren.  (På samme måte som at Cobol på tross av forståsegpåeres mobbing, fortsatt spiller en ikke ubetydelig rolle i bankenes datasystemer).

Vi har sjøl fått et mer og mer anstrengt forhold til maskiner som arbeider med papir.

Schibsted Trykk Oslo i Nydalen har vært pioner når det gjelder å datastyre «akslingene» i trykkekjeden. Tradisjonelt er komponentene i en slik kjede blitt styrt fra en enkelt mekanisk aksling for å sikre at alle trykketårnene jobber i samme takt. I Nydalen ble denne styringen helt fra starten gjort elektronisk, styrt av en datamaskin. Det var, i følge Melby nyskapende.

Ellers har trykkeriet akkurat de samme problemer som resten av databransjen. Blant mye annet er sikkerhet er essensielt. Melby grøsser når vi nevner skrekkscenarioet; Aftenposten utstyrt med Klassekampens forside. (Eller omvendt.)

Papir

Papiret utgjør minst 80 prosent av volumutgiftene . Årlig forbruker Schibstedtrykkeriet ca. 35.000 tonn papir. Norske Skog i Skogn er i dag den største leverandøren, men også svenske Holmen leverer mye. Regner vi med en spesifikk vekt på 0,5 utgjør det forbruket 70.000 kubikkmeter skog. Til sammenligning er tilveksten i hele Nordmarka ved Oslo beregnet til ca. 130.000 kubikkmeter

Kunder

Tidligere hadde de store avisene egne trykkerier. Det ble for dyrt. Schibstedtrykkeriet i Nydalen har i dag følgende imponerende kundegruppen: Bergens Tidende, Aftenposten, Finansavisen, VG, BA, Vårt Land, Klassekampen, DN, Fædrelandsvennen, Morgenbladet og Stavanger Aftenblad.

Hvem skulle trodd at Aftenposten og Klassekampen skulle produseres i samme trykkpresse?

Fremtida

Så spør mange seg hvordan fremtida i trykkeribransjen vil bli. De fleste papiravisene om stadig nedadgående opplagstall. Hvordan situasjonen vil være om ti år vil ingen utale seg om. 

Når det gjelder såkalt siviltrykk er situasjonen mindre foruroligende. Og det kan mange nikke til. Hvem har ikke lagt merke til de mange innstikkene fra Gmax, Expert, Clas Ohlson og XXL. Blant andre.I dag ligger Ahmadiyya-moskeen på stedet der papirgrossisten Carl Emil holdt til på Furuset. Så spørs det hvem som tar plassen til Schibsted trykkeriet i Nydalen den dagen papir er out. Obos eier tomta.

Schibsted Trykk kan kanskje trøste seg med at det papirløse toalett i alle fall ligger et stykke inn i fremtida.