Lerka jubler høyt i sky

Fordelene med nettsky-leveranser er åpenbare. Brukerne kommer raskere i gang, slipper å beskjeftige seg med en del komplekse, teknologiske oppgaver og har stadig flere alternativer å velge blant. Data og behandlingen av dem foregår uavhengig av hvor brukerne holder til på kloden. Ikke dytt, alle får. Man kan kjøpe mer eller mindre, justere seg opp eller ned, avhengig av behov. Det er den gamle analogien: It-tjenester kjøper man som elektrisitet, man abonnerer og forbruker uten å tenke på hvor og hvordan det blir produsert. Nok om det.

Legg merke til at én fordel som stadig fremheves ikke er nevnt – nemlig at det å kjøpe fra nettskyen er mye billigere enn å produsere selv. Det er ikke nevnt fordi det kan være sant eller ikke sant, jeg vet ikke noen av delene (som Johan Borgen pleide å si).

Det som er sant er at enhetsprisen for en gitt mengde kapasitet er lavere enn å produsere samme mengde i egen regi. Mye lavere. Det kommer av skalaeffekten – i nettskyen er det mange som deler på kostnadene.

Om prisen som står på fakturaen blir lavere eller høyere avhenger av hvor mange kapasitetsenheter som blir forbrukt. Det kan godt hende at kunden ender opp med å betale det dobbelte eller enda mer. Hvorfor? Fordi kundene fristes til å overkonsumere. Dette er et klassisk fenomen Syden-farere kjenner: Når drinkene koster halvparten av hjemme, kan vi ta fire istedenfor en.

- Camarero, ny runde for hele gjengen!

Økonomen Jevons observerte fenomenet allerede i 1865. Jo mer effektivt kull kunne utnyttes desto mer (ikke mindre!) kull ble forbrukt. Man kunne ha brukt mindre penger, men brukte mer enn før, paradoksalt nok.

Det er enklere å bestille nettsky-tjenester. Barrierene er lavere fordi løsningene ofte er bruksklare og store initielle investeringer ikke er nødvendig. Leverandørene har investert. Kundene betaler for forbruk i en eller annen form for abonnement. Ofte kommer ekstrakostnader i tillegg. Det er også lettere å bestille ting man ikke vil bruke.

It-investeringer svir. Derfor er det bygget opp en formalisert prosedyre i de fleste større organisasjoner for å få dem prioritert og godkjent. Men hvis ingen investeringer er involvert, kan anskaffelsen lett fly under radaren. Nettsky-avtalene må behandles av et tilsvarende kontrollapparat – ellers vil det gå galt.

Nettsky har en magisk klang, elsket av it-industrien. Det er noe annet enn konvensjonell, trøtt databehandling, lissom. Men å levere tjenester fra skyen forutsetter svære maskinhaller, masse maskiner, kommunikasjonslinjer, utviklere, driftsapparat, stadige fornyelser, servicenivåavtaler m.m.m. "Vår kapasitet er uendelig, det er bare å bestille", sier leverandørene. "Du kan bruke mer eller mindre, det er opp til deg." Bare tull. Ingen har råd til å bygge opp uendelig kapasitet. Alle vil tjene penger. Det betyr at leverandørene må få klare og forpliktende meldinger om hvor mye kapasitet kundene planlegger å bruke neste år. Får de ikke det, blir de nødt til å øke prisene eller redusere servicegraden. Fremdeles ingen gratis lunsj.

Med få ord: Å bruke nettskyen fornuftig forutsetter at organisasjonen har et velsmurt apparat for etterspørselsstyring. Prinsipper, regler, kontroller, servicenivå-avtaler, leverandørvurderinger. Apparatet bør bygges opp i samarbeid mellom forretningsenhetene, økonomiavdelingen og it-avdelingen. Forretningsenhetene bør ikke få lov til å inngå en nettskyavtale uten at de er gjennomlyst – selv om de selv betaler hver krone.

Dette sitter langt inne. Forretningen har sterke argumenter: Vi har bruk for en ny løsning NÅ! Vi har ikke råd til å vente på it-avdelingens langsomme kverner. Vi har funnet en løsning som passer som hånd i hanske, og den kan vi få levert i morgen. Vi bærer ansvar for våre resultater, og det betyr at vi må få virkemidler!

Motargumentene er like sterke: Datasystemer lever ikke uavhengig av hverandre. I digitaliseringens tidsalder vil de henge sammen på kryss og tvers. Det spiller ingen rolle om systemene er in-house eller skybasert. Det kreves gjennomgående planer og prioriteringer for å få bitene til å henge i hop. Og etterspørselen må styres, ellers vil den løpe løpsk.

Det eksisterer store forventninger til nettskyen. Det eksisterer også mye skepsis. I 2020 vil ordet "nettsky" være borte fra vokabularet, all databehandling vil i større eller mindre grad være skybasert.

Peter Hidas er konsulent i Gartner og fast kommentator i Computerworld.