Røde prikker i innboksen

Red Dot Award. Bare ordet gir meg avsmak i munnen og en umiddelbar dragning mot søppelpost-ikonet. Det er ikke det at jeg har et problem med å verdsette eller gi priser til godt design, men måten det gjøres på og kostnadene involvert.

For dette, i likhet med en del andre priser, er ikke en uavhengig og egen pris.

For å i det hele tatt bli med i vurderingen må man melde inn egne produkter, og betale en sum per produkt (ca 450 euro). Om du skulle være så uheldig å vinne, må du betale en såkalt «Winner Package», som starter på ca 4.000 euro og går opp til 6.000. Dette er før du eventuelt bestemmer deg for å bruke logoen på selve produktet, eller bruke det i reklame, da dette koster ekstra.

I 2016 var det cirka 5.200 innsendte produkter, som resulterer i over to millioner euro bare i registreringer. Av disse var det 1.490 vinnere, som igjen gir en minimumsinntekt på rett under seks millioner euro. Dette er før man begynner å velge dyrere pakker, og legge til reklameeffekter og andre gebyrer på bruk av logo. Disse tallene går kun på produktdesign; Red Dot har også egne kategorier for Kommunikasjon og Design konsepter.

Det er med andre ord en dyr affære å bli med på Red Dot, og effekten må sies å etterhvert bli minimal. Det er ikke lenger slik at forbrukere ser etter andres mening rundt design. De fleste er såpass bevisste at de selv kan velge det de liker, uten å ha bekreftelsen av en liten rød prikk på produktet. Det finnes mange produkter som hylles for sitt design som rett og slett ikke tar seg bryet med å gi penger til Red Dot mot omtale.

Red Dot er selvsagt ikke alene om å ta seg betalt for prisene sine. Den mye omtalte Best Place to Work-prisen fungerer på den samme måten, der man må betale for i det hele tatt å bli vurdert. Jeg forstår at det ligger et arbeid i vurderingene, men det betyr likevel at de bedriftene som deltar ikke nødvendigvis konkurrerer mot andre i samme bransje. Disse epostene går også rett i søppel-filteret.

I løpet av de siste månedene har det dukket opp cirka 35 Red Dot meldinger i innboksen min. Men om jeg utvider søker til å inneholde ordet award mister jeg raskt tellingen. Best Choice, iF Design, Apple Design, IFA design, iSANZ, CES og Folio er bare noen av de design-prisene som dukker opp.

Design-priser mister etterhvert all mening og blir en kilde ikke til inspirasjon eller glede, men til irritasjon og vrede.

Med alle disse prisene er det kanskje ikke så rart at vi utvikler en pris-apati. Design-priser mister etterhvert all mening og blir en kilde ikke til inspirasjon eller glede, men til irritasjon og vrede. Forbrukere kan som sagt gjøre opp sin egen mening om, og sette pris på, godt design. Godt design selger, og det er dette som bør måles om man skal gi ut priser.

Når man stadig vekk ser denne logoen, gjør denne apatien noe med oss. Isteden for å sette pris på produktet grunnet denne lille, røde prikken, har det motsatt effekt. Jeg er dritt lei av det.

Da hjelper det heller lite der jeg står og venter på et forsinket tog for det som virker som den tusende gangen, på en iskald perrong, når det første som møter meg når lokomotivet fra NSB endelig ankommer er et stort klistremerke med en Red Dot logo.

Jan Birkeland er redaktør i Computerworld og PC World.