Det går fort i transport

I løpet av høsten har vi fått høre at Tesla har startet produksjonen av biler som er utstyrt for å være selvkjørende. Det popper opp nye bildelingstjenester overalt og «transport» etableres som tjeneste i flere land. Det utvikles prototyper, prøvekjøres og finpusses på nye standarder og retningslinjer innenfor for alle transportens grener.

Innenfor det maritime gjøres det et iherdig arbeid med planlegging og utredning av fullautomatiserte laste og losse prosesser for autonome skip. Det er ventet at det første selvkjørende skipet vil seile i norske fjorder i løpet av få år. Endringene går fort. De er drevet fram av konvergenser mellom nye teknologier, demokratisering, velstandsøkning, urbanisering, globalisering og en stadig økende vilje til å bevare miljø og klima.

Globalt ser vi at transportkjeder defineres på nytt. Med nye roller, nye forretningsmodeller og nye skiller mellom privat og offentlig tjenester.  I mange land og mange byer bidrar innovasjonene til at mange mennesker får bedret sine livsbetingelser. I Norge kan vi også få stor nytte av innovasjonene innenfor transport og endringene de bringer med seg. Vi har også utfordringer knyttet til urbanisering, trengsel, miljø, aldrene befolking og sikkerhet.

Fram mot 2028 vil norske investeringer i ikt-transport-sektoren være minst 40 milliarder kroner. Dette omfatter nye signalsystemer, overvåknings- og informasjonstjenester langs kysten og ITS investeringer i vegnettet. Selv en utålmodig leverandør må innrømme at det skal satses i Norge også. Men retter vi blikket ut av landet er markedspotensialet er enormt. Det amerikanske analyseselskapet Markets & Markets har anslått at markedet nært fordobles fra 36,10 milliarder USD i 2015 til 63,66 milliarder USD innen 2022 innenfor ITS alene.

Innenfor Smart City, som er tett beslektet, er det ventet nesten en tre-dobling i samme periode. Går man enda noen år inn i 2020 årene vil utviklingen innenfor autonomi og helautomatisering bidra til enda større etterspørsel. Kort sagt vil etterspørselen etter transport relatert ikt-kompetanse vil øke dramatisk i årene som kommer.

Dette åpner opp for å tenke på dette som et område der nye bedrifter kan etableres og utvikles på en måte som kan skape nye arbeidsplasser og velferd i landet vårt.  Men dette krever at omfanget av nyskaping og antallet nyetableringer øker.

Den norske leverandørindustrien omfatter store, middelstore, små og nyetablerte virksomheter. Kompetansenivået er godt og mange deltar i nettverksamarbeid, (og) noen til og med i forskningsprogrammer. Det er et godt utgangspunkt for å vokse med markedet. Men er det godt nok?

Mitt inntrykk er at innovasjonstakten kan bli høyere og antallet nyetableringer flere.

Spørsmålet er om bransjestrukturene og aktivitetene vi har i Norge er tilstrekkelig til å sikre at den sterke innovasjonstakten og markedsveksten kan skape nye bedrifter som bidrar til velferd i framdriften. Mitt inntrykk er imidlertid at innovasjonstakten kan bli høyere og antallet nyetableringer flere. Det er svært få bedrifter innenfor transportrelatert it-teknologi som vokser seg ut i det internasjonale markedet og få som vokster opp i det hele tatt.

Nystartete bedrifter arbeider hardt for den første kunden, i mange tilfeller vill den første kunden være en av transportetatene.  Dessverre ender det også der. Enten forblir teknologien en enkeltstående pilot eller som en litt isolert tjeneste, som av en eller annen grunn ikke skalerer. I praksis blir offentlig transportetatene blir både fødselshjelpere og tungt involvert i første leveår. Det oppstår situasjoner der både kunden og leverandøren ikke lykkes.

Hovedproblemet i situasjonen er at den nyetablerte virksomheten verken har krefter eller relasjoner til å vinne ytterligere kunder – som i mange tilfeller vil være en i utlandet.  Så selv om transportetatene stiller opp i både forskningsprogrammer og utviklingskontrakter kommer ikke den nyetablerte bedriften videre.

Det må etableres mer dedikerte virkemidler til å akselerere og støtte utviklingen av nye bedrifter, teknologier og tjenester innenfor transport.  Det er bare å konstatere at selv om transportområdet utgjør et av de største investeringsområdene i områdene i det norske samfunnet, så er det ikke etablert initiativer på linje med det som finnes for helserelatert teknologi.

Selv om jeg selv arbeider for en litt større aktør vil jeg være en av de første til å innrømme at innovasjonstakten bør økes. Leverandørbransjen er nemlig også i omstilling. Det er slett ikke sikkert at resepten fra i fjor, eller året før der er den rette om noen år. Global standardisering og «tjenestefiksering»  innenfor ikt,  kan gjøre nye «innhugg» bransjen vår dersom vi ikke følger med.

I dag er det slik at større aktører står ofte fast i tradisjonelle leveranserelasjoner på preget av stabilitet og forutsigbarhet. Kundene tenderer til å fokusere på pris, og leverandørene på margin. Samhandling preget av innovasjon og nytekning, knyttet til ansvar og leveranseformer som er ikke er særlig utbredt. Denne tilstanden stimulerer både feil hjernehalvdel og muskler. Vi blir gode på det som gir minst endring. Den tilstanden som de globale «disrupterne» elsker å utnytte. 

Skal vi som vi som ikt-bedrifter takle omstillingen må vi ta i bruk ny teknologi raskere.

Skal vi som vi som ikt-bedrifter takle omstillingen må vi ta i bruk ny teknologi raskere, og levere verdi til våre kunder enda raskere, på en måte som tåler deres omstillingstakt. På den andre siden må kundene, dersom de skal utnytte seg av de nye mulighetene som ny teknologi og løsninger by på, forandre sine anskaffelses og realiseringsformer. Spørsmålet er kan mann utnytte de etablerte relasjonene til (mer) å realisere mer innovative løsninger raskere enn i dag?

Andre land har for lengst indentifisert den rivende utviklingen innenfor transportsektoren. Det etableres Clustere, demonstrasjons områder og Smart City konsepter som aggressivt utfordrer transportløsningene. Det må også tas noen grep i Norge. Transportrelatert ikt kan være et av områdene som "tar over etter" olje. Men det krever handling. 

Sven Lunøe Pihl er avdelingsleder i Bouvet Norge.