Regjeringen foreslår 256 millioner kroner til bredbåndutbygging i 2020

Men det er 56 millioner mer enn statsbudsjettet  i fjor. Om det rekordhøye forslaget skyldes at regjeringen har fått flere partnere som KrF og Venstre, som begge tidligere i Stortinget har presset forslagene opp, eller at vi har fått en mer handlekraftig digitaliseringsminister vet vi ikke. Tidligere har forslagene vært betydelig lavere – nede i 62 millioner.

I Kommunal og moderniseringsdepartementets pressemelding heter det: «Regjeringen vil også legge til rette for at bedrifter og privatpersoner over hele landet skal kunne bruke og utvikle nye digitale tjenester. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 256 millioner kroner til bredbåndsutbygging i 2020. Det er over 50 millioner kroner mer enn statsbudsjettet for 2019.»

– Tilgang til internett er viktig både for å skape nye arbeidsplasser og for å tilby bedre offentlige tjenester. Ferske tall viser at regjeringens bredbåndspolitikk virker. Hele 86 prosent av norske husstander har nå tilgang til høyhastighetsbredbånd. Det er gledelig, men vi vil videre – og derfor foreslår regjeringen å bevilge et rekordstort bredbåndstilskudd i 2020, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

Regjeringen foreslår også å øke tilsagnsrammen i Medfinansieringsordningen med 60 millioner kroner i 2020, til nesten 190 millioner kroner.

– Med dette vil vi være oppe i en samlet tildeling på 650 millioner kroner til digitaliseringstiltak gjennom Medfinansieringsordningen siden starten i 2016, sier Astrup.

Flere gode tiltak

Det bevilges også mer til Nødnett og til Nkoms forberedelse av 5G:

• Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter får en tilsagnsramme på nesten 190 millioner kroner. Dette er en økning på 60 millioner kroner, og kan realisere lønnsomme digitaliseringstiltak for over 380 millioner kroner.
• Ti millioner kroner til Digitaliseringsdirektoratets arbeid med deling av data. Dette er en forutsetning for utvikling av mer sammenhengende offentlige tjenester samtidig som vi sikrer forsvarlig håndtering av blant annet persondata.
• 35 millioner kroner til utvikling av fellesløsninger for langtidsbevaring av digitale arkiver og tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet. Tiltaket vil blant annet redusere tapet av digital dokumentasjon, øke tilgangen til arkivene for alle innbyggere uavhengig av bosted, og gjøre det mulig å bruke ny teknologi i analyser av store datamengder. Innbyggerne får større innsikt i forvaltningens arbeid og vi styrker demokratiet.
• 30 millioner kroner til elektronisk saksbehandling i straffesakskjeden (ESAS). Forslaget innebærer blant annet tiltak for elektronisk informasjonsflyt mellom aktører i straffesakskjeden og automatisering av arbeidsprosesser. Dette vil gjøre justisforvaltningen mer moderne og effektiv, og gi raskere saksbehandling i domstolene og slik styrke rettssikkerheten for innbyggerne.
• 40 millioner kroner til objektsikring og lukking av sikkerhetsavvik i nødnett. Slik sikrer vi at nødnettet alltid fungerer som det skal når ulykken først er ute og at folk kan få nødvendig hjelp.
• 11 millioner kroner til etablering av en markedsplass for skytjenester. Bruk av skytjenester vil gi mer kostnadseffektive, bedre og tryggere bruk av digitale løsninger i offentlig sektor.
• 84 millioner kroner til standardisert språk i elektroniske informasjonssystemer i helsetjenesten - til sammen 101 millioner kroner i 2020 inkludert bidrag fra aktørene. Tiltaket vil gi bedre informasjonsflyt mellom sykehus og andre deler av helsetjenesten. Det vil også gi bedre pasientsikkerhet.
• 8,6 millioner kroner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets arbeid med å legge til rette for innføring av 5G. Dette vil på sikt sikre enda bedre tilgang på høykapasitets bredbånd for innbyggere i hele landet.
• Ytterligere 131 millioner kroner til arbeidet med en nasjonal helseanalyseplattform – det vil si til sammen 243 millioner kroner i 2020 inkludert midler fra Norges forskningsråd. Helseanalyseplattformen skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester. For innbyggere kan dette på sikt bety bedre tilpassede helsetjenester, nye legemidler og nye behandlingsmetoder.