Stanser bredbånd i Bergen

Administrerende direktør Erik Korvald i BKK marked opplyser at de samlet har koblet opp 21.700 privatkunder ved utgangen av mai noe som borger for en vekst i 2015 på 4.000-6.000 også i 2015. Men det er en stor forskjell fra 2014.  

Bergen kommune ved Byrådet har innført landets høyeste gebyrer for bredbåndsutbygging. I realiteten over 33.400 per gate det graves i. Dette fører til at Bergen Fiber som står for utbyggingen reduserer innsatsen i Bergen kommune og i stedet graver fiber i velvillige randkommuner i Hordaland. 

- Av BKK sin utbygging i 2014 i Hordaland var 55 prosent i Bergen kommune. I år stopper vi nesten utbyggingen i Bergen kommune. Selv om vi søkte på områder før gebyrene ble vedtatt gjaldt gebyrene også for disse feltene som allerede var bekreftet. Nå har vi stoppet salg i Bergen kommune inntil videre, selv om 70 prosent av kundene sier ja til høye og stabile hastigheter fra Altibox. Utbygging i Bergen kommune vil sånn det ligger an nå ligge rundt 30 prosent i 2015, sier Jan Troøyen i Bergen Fiber.

Bare for ett bestemt boligområde solgt i 2014 beløp gebyrene seg til 600.000 for Bergen Fiber. Mer om gebyrregimet i kapitlet om graveregimer.

Bergen kommune

Bergen kommune er suverent dyrest i landet hva gebyrer angår. Mens Kongsberg har 2.000 kroner i gebyrer, har Oslo 10.000 og Bergen 33.000. Og det er i den av landets fem største byer med desidert minst fibernett. Til sammenlikning så har Lyse Fiber med Stavanger og omegn som nedslagsområde 66.000 fiberkunder. I Bergen var det ved årsskiftet 20.000 i BKK/Lyse-regi. Nextgentel og Telenor oppgir ikke spesifikke tall, men vi tar hardt i om vi anslår antall fiberabonnenter i Bergen til 7.000 – med andre ord samlet i Bergen og omegn under 30.000.

Bergen Kommune eier 37,7 prosent av BKK-konsernet. Mens administrasjonen i konsernet lenge har ønsket betydelig større satsing på fiberutbygging har sentrale talsmenn i kommunen i lokalpresse og radio tatt sterkt til motmæle og betvilt lønnsomheten i for eksempel Lyses strategiske satsing. Statskraft som er hovedaksjonær i BKK (49 prosent) har forlengst forlatt bredbånd som strategisk satsingsområde. Det har preget BKKs labre investeringsvilje. I samarbeidsselskapet Bergen Fiber eier Lyse 85 prosent og var den som satset kapital mens BKK stiller med markedsapparat m.m. Det er med andre ord Lyses investeringer som nå bærer frukter kombinert med BKKs sterke lokale stilling og ubestridte styrke på bedriftsmarkedet der de har 65 prosent markedsandel blant Hordalands 200 største bedrifter.

Både Lyse, Eidsiva og NTE har nå bredbånd som ett av flere strategiske satsingsområder. Av de store er det BKK og Hafslund som ikke har det. Det som slår en observatør i øynene er at BKKs virksomhet i bedriftsmarkedet for fiber og den kundemassen de har privat gir glimrende økonomiske resultater og kanskje burde styrke eierens investeringslyst i stedet for at kommunen legger rekordhøye hindre i veien for at innbyggerne skal få det samme tilbudet som i andre storbyer i landet. det merkverdige er at når Lyse kom med kapitalen hevet Byrådet gebyrene slik at investeringene ble presset utenfor bygrensen.

BKK høster stort

Ser vi på tallene tjener BKK-konsernet store penger på sin bredbåndsvirksomhet. Med 40 prosent EBITDA-margin er det på landsbasis bare Sola Bredbånd og Get som overgår dem. (Telenor oppgir ikke marginer for fast internett-aksess spesifikt). Vi har tatt med tallene både for BKKs eksterne televirksomhet og Bergen Fiber som bærer investeringene i veksten i et uhyre vanskelig marked. Skulle vi vurdere økonomien som helhet for Lyse/BKKs fibersatsing i Bergen gir det et korrekt bilde å trekke Bergen Fibers underskudd fra BKKs overskudd. Her skal det tilføyes: Mens BKK høster, investerer Lyse mest. Men BKK satser fortsatt på bedriftsmarkedet med en nettovekst på 166 nye bedriftskunder og 306 nye fiberaksesser i fjor.

Det er ingen enkel oppgave å analysere de økonomiske tallene for BKK og Lyses forente satsing i Bergen. De tallene vi oppgir for BKKs tele består av BKK markeds televirksomhet og det eksterne salget til BKK Fiber. BKK Marked er kundefronten også for veksten i privatmarkedet selv om det er Bergen Fiber som eier de nye kundene og foretar investeringene.

Som illustrasjon kan vi tenke oss at BKK hadde gjort hele investeringen i nye kunder i fjor og eid de 100 prosent og ikke som nå 15 prosent. Samkjører vi EBITDA i Bergen Fiber og BKK tele ville fortsatt BKK hatt en EBITDA-margin på 36 prosent på sin televirksomhet. Og omsetningen ville vokst med anslagsvis 45-50 millioner årlig. Og noe bedre vekstmarked kan ingen fiberaktør i Norge ønske seg – om bare politikerne hadde forstått at folket trenger fiber.

Enorme gebyrforskjeller

På en høring IKT-Norge hadde nylig la Stian Berg fra Viken Fiber fram noen eksempler på gebyrpolitikk. Den viser enorme forskjeller mellom byene og at Bergen er tre ganger så dyr som Oslo og dobbelt så dyr som Drammen. Og det handler ikke bare om de to ulike formene for gebyrer. Gravedypde, overdekning av vei er også kostnadsdrivende elementer for operatørene som er veldig ulike fra kommune til kommune.

Da statssekretær Reynir Johannesson på IKT-Norges høring fikk seg forelagt denne oversikten sa han at han følte seg provosert av slike gebyrer når Samferdselsdepartementet søker å få gjennomført statlig graveregime også i kommunene.

- Det er 21 byer som er utfordringen som vi nå prøver å løse. Ut i landkommunene synes ikke dette å være noe problem, sa Reynir Johannesson da han i forrige uke mottak innspillet fra IKT-Norge.