Lite konkurranse i bredbåndsmarkedet

I en fersk gjennomgang av bredbåndsstatusen i kongeriket finner Forbrukerrådet mer gråstein enn gull. Markeds- og konkurransesituasjonen er på langt nær optimal fra et forbrukerståsted.

Dårlig informasjon

Det første punktet handler om gode valg. Det er uklart hvor bredbåndleverandørene leverer sine tjenester, og det fratar forbrukerne mulighetene for å vurdere alternative teknologier, hastighet/kapasitet og priser.

For boligsammenslutninger av forskjellig art er det for lite innkjøpsmakt. Forbrukerrådet foreslår en egen veileder, og at boligselskap i det minste må få rett til å sette krav om teknisk grensesnitt.

– Det fortsatt alt for vanskelig å orientere seg i markedet. De fleste av oss har også få reelle valgmuligheter når vi skal velge bredbånd, sier fagdirektør Finn Myrstad i en pressemelding.

Forbrukerrådet peker også på at datakvotene som tilbys er for små, og at tidsmessige kvoter er for dyre. Kundeforventningene til bruk av høyhastighets bredbånd ligger foran tilbudet fra aktørene.

Digitale klasseskiller vokser fram

Digitale klasseskiller er en annen utfordring som FR advarer mot. Tilgang på høyhastighets bredbånd bør gjøres til en rettighet for norske borgere som en motgift. I samme klasse ligger faren for at monopoladferd fra aktørene rundt om i landet ikke får noen reaksjon. Myndighetene bør i større grad gripe inn der slik adferd i enkelte deler av landet fører til høyere priser for dårligere tjenester.

Det er særlig landet utenfor de store befolkningsregionene som rammes.

–  Tilbudet av høyhastighets bredbånd i grisgrendte strøk er også bekymringsfullt, og vi frykter at vi kan ende opp med digitale A- og B-lag, hvis det ikke i større grad legges til rette for utbygging, poengterer Myrstad.

Hele rapporten kan leses her.