Med lov skal bredbånd bygges
Fra juli i år trer den nye bredbåndsutbyggingsloven i kraft. Lovens hensikt er å effektivisere utbyggingen og redusere kostnader. I 2021 kommer også en sentral kartbasert informasjonsportal.
I Sverige har de lenge hatt en slik portal som både viser eksisterende nett. Det går fram av loven at myndighetene i Norge definerer 30 Mbps som høyhastighetsnett. På mange måter er det en foreldet definisjon som henger igjen etter EUs definisjon av Next Generation Access Network (NGA). I loven heter det: «Høyhastighetsnett: elektronisk kommunikasjonsnett som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester med nedstrømshastighet på minst 30 Mbit/s.». Trolig vil denne definisjonen også føre til at mobilt hjemmenett iallfall på 30 Mbps kan bli tilskuddsberettiget.
Loven innebærer blant annet at Nkom skal opprette en sentral informasjonstjeneste, føre tilsyn og løse eventuelle tvister som kan oppstå. Dette skal bidra til en mer effektiv og kostnadsbesparende etablering og utbygging av bredbånd i Norge.
Iverksettelse av bredbåndsutbyggingsloven medfører en rekke plikter og rettigheter for eiere av passiv infrastruktur og for bredbåndsutbyggere. I kablede bredbåndsnett kan fremføringskostanden utgjøre over 80 % av den samlede utbyggingskostnaden. Bedre samhandling mellom aktørene og økt utnyttelse av eksisterende infrastruktur fører til betydelige kutt i kostnadene, og bidrar til økt bredbåndsdekning i Norge.
Bredbånd avgjørende for dagens samfunn
- Regjeringen bevilget nylig 406 millioner kroner til bredbåndsutbygging i 2020. Det viser hvor viktig elektronisk kommunikasjon er i dagens samfunn, noe vi erfarer hver dag i krisen vi står midt i. God bredbåndsdekning gjør det mulig å få undervisning og å jobbe hjemmefra. Det er helt avgjørende for å holde samfunnet i gang nå, sier avdelingsdirektør Per Eirik Heimdal i Teknologiavdelingen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Nettportal over fysisk infrastruktur
Nkom har ansvar for bredbåndsutbyggingsloven, og skal opprette en sentral informasjonstjeneste, føre tilsyn og løse eventuelle tvister som kan oppstå. Arbeidet er godt i gang med etablering av en kartbasert nettportal som gir oversikt over eiere av eksisterende fysisk infrastruktur som er egnet til fremføring av høyhastighets bredbånd. Portalen skal også inneholde informasjon om planlagte bygge- og anleggsarbeider inndelt per geografisk område.
Tjenesten skal etter planen være tilgjengelig for brukerne i starten av 2021. Når denne portalen er operativ vil lovens kapittel 6 også tre i kraft.