Oslo fikk bredbåndsmillion – takker nei!

Alle fylkene unntatt Oslo har nå levert søknader om tilskudd til bredbånd i 2018. På forhånd var rammene definert for hvert fylke etter dekning. Oslo var tilgodesett med en knapp million. Dekningsoversikten viser at det er 788 husstander som ligger spredt i Oslos mindre sentrale områder og at 600 av dem ikke har noe tilbud om 100 Mbps-bredbånd.

I Oslo Kommune har vi fått opplyst at fylket så langt ikke har noen bredbåndsplan og at man tidligst kan komme i søknadsmodus i 2019. Det er hvite flekker også i hovedstaden. Vi nevner Sørkedalen, Kampen og et område langs Mosseveien der vi vet at det er særdeles dårlig xDSL-tilbud.

Forsinket

– Søknadsfristen for de 149,7 millionene i har å fordele i år gikk ut 1. september og alle fylker utenom Oslo har levert innstillinger som dekker deres rammer. ikke foretatt offentlig kunngjøring av prosjektene for å sikre at ingen uten tilskudd bygger i områdene. Derfor blir tildelingen minst en måned forsinket, sier Torstein Olsen i Nkom som har ansvaret for tildelingen.

Som kjent er det nye regler i år der Nkom etter den årlige dekningsundersøkelsen tildeler rammer for hvert enkelt fylke. De to foregående årene var det to fylker som ikke leverte sinesøknader – Akershus og Østfold og Vestfold søkte om ett prosjekt, men fikk avslag.- Alle disse tre fylkene har nå levert innstillinger med prosjekter som dekker deres rammer og det er gledelig. Også disse fylkene har mange som bor spredt uten skikkelig tilbud, sier Torstein Olsen.

Av fylkene er det Trøndelag, Nordland, Sogn- og Fjordane og Møre- og Romsdal som får mest med rammer i størrelsesorden 17-20 millioner kroner.

Strid om dekningskart

– Jeg mener dekningskartene Nkom opererer med bør være i to sett, ett med og ett uten 4G-dekning. Bakgrunnen er at en kommune eller en fiberaktør som søker midler i grisgrendte strøk, der dekningskartet sier det er 4G-dekning, risikerer å miste muligheten til å søke støtte, sier Jørn Slåtten i Fiberforeningen til Inside Telecom.

Med 4G i samme dekningskart som fast bredbånd, vil mobildekningen gi inntrykk av større bredbåndsdekning enn det er grunnlag for, mener han. Det er selvsagt ingen tvil om at Slåtten representerer fiberaktørene og sånn sett snakker for sine medlemmer. Men Slåtten mener denne svakheten også vil kunne gå ut over utbyggingen av 5G, som jo er avhengig av fiber i enda større grad enn 4G.

Slik virker mobil inn

– Støttemidlene er innrett mot fast bredbånd uavhengig av teknologi, men det kan også gis støtte til utbygging av mobilt bredbånd under forutsetning av at dette kan tilbys brukerne på tilnærmet samme vilkår som fast bredbånd, bl. a. kvotefrihet. Foreløpig er vi ikke kjent med at det er gitt slike tilbud i Norge. Dekningskartene som ligger til grunn for fordelingen av støttemidlene inneholder imidlertid også mobildekning og vil påvirke hvor stor den økonomiske rammen for hvert fylke blir. Hensikten er jo primært å sikre at de som ikke har dekning av fast eller mobil bredbånd kan få støtte, sier Torsten Olsen om Slåttens innvendinger