Skal vi løse digitalt utenforskap i Metaverse?
Det er vanskelig å forstå eller forsvare ressursbruken på Metaverse istedenfor arbeid med digitalt utenforskap.
Denne uken kom nyheten om at Brønnøysundregistreret har registrert seg på Metaverse. Sammen med Skatteetaten blir de første norske offentlige aktørene som tester ut informasjonstjenester i den virtuelle verdenen Decentraland.
Metaverse har ikke blitt særlig utbredt, ikke i Norge. Lars Peder Brekk i Brreg sier «Vi vil møte de yngste generasjonene på deres plattformer».
Jeg klarer ikke motivere meg selv til å lære mer om Metaverse.
Jeg kan forstå at offentlige aktører ønsker å møte brukerne sine der de er. Men i fare for å høres skikkelig gubbete ut, så tror jeg ikke noe på det. Jeg tror ikke folk flest er verken noe mer investert i eller informert om hva du kan gjøre på Metaverse. Medietilsynets undersøkelser viser at de unge henger mest på Youtube, Snapchat og Tiktok. Spør du meg, så virker egentlig hele greia ganske masete.
Jeg prøver å få med meg de største trendene i teknologi, men jeg klarer ikke motivere meg selv til å lære mer om Metaverse. Det gir meg ingenting. Ingen jeg kjenner bruker plattformen. Ingen større medier dekker den i mer enn forbifarten – og av det jeg husker, er det typisk om skepsis til plattformen, eller at internett ler av Zuckerberg.
Uavhengig av hvor mye Metaverse vil eller ikke vil ta av, så har vi flust med tall om nordmenns digitale kompetanse.
37 prosent i Norden sier teknologi har blitt så kostbart at det er vanskelig å henge med i utviklingen.
Er det egentlig «fremtidens brukere» som trenger Brreg i Metaverse? Eller kan de 600.000 nordmennene som har svake digitale ferdigheter trenge Brreg eller andre aktører til å hjelpe dem der de er?
Teknotrøbbel-undersøkelsen til Elkjøp i 2022 er nemlig hva som gir oss tallet over. Den viser også at 37 prosent i Norden sier teknologi har blitt så kostbart at det er vanskelig å henge med i utviklingen.
20 prosent av nordmenn opplever at de går glipp av ting fordi de mangler tilgang til teknologi. 41 prosent av nordmenn har produkter med funksjoner de ikke vet hvordan de skal bruke. Hva skal vi med Brreg eller Skatteetaten i Metaverse, når nordmenn ikke vet hvordan de bruker produktene de allerede har? Burde vi ikke jobbe med at de 20 prosentene som mangler teknologien, ikke i like stor grad går glipp av ting?
Det er heller ikke intuitivt hvor man skal gå for å få den hjelpen som man trenger for å henge med i dagens samfunn med stadig økende digitaliseringstakt.
I tillegg er 35 prosent av nordmenn bekymret for om de klarer å henge med i den teknologiske utviklingen når de blir eldre. Det forstår jeg godt. Da jeg jobbet på bibliotek, fikk jeg stadig spørsmål om teknologi – noen enkle, noen avanserte. Til felles hadde disse spørsmålene at løsningene at brukeren måtte inn på flere apper, eller nettsider, eller huske mange, mange steg til mål.
For meg, digitalt på hjemmebane, ikke så stort problem. Likevel er det ikke vanskelig å se for seg at folk med mindre digital kompetanse syns dette er like lett som det jeg syns diskret matematikk var på studiene (jeg strøk). Det er heller ikke intuitivt hvor man skal gå for å få den hjelpen som man trenger for å henge med i dagens samfunn med stadig økende digitaliseringstakt.
8 prosent sier de føler seg isolert fra samfunnet fordi teknologi har blitt for krevende. Og så blir skattepengene mine brukt på at konsulenter fra EY skal få inn Brregg på Metaverse? For å imøtekomme en teknologisk dyktig og digitalt avansert generasjon, som selv sier de henger mest på Youtube og Snapchat?
Jeg vil så mye heller at offentlige penger blir brukt på å finansiere tiltak som hjelper de som er digitalt utenfor. Jeg er ingen fan av såkalt «whataboutism», men likevel: flytt fokuset fra dem som kan, til dem som trenger hjelp. Det er en vel så viktig investering i fremtida.
