Ett skritt nærmere «kun én gang»
Difis tildeling av medfinansieringsmidler gjør at Brønnøysundregistrene nå kan realisere en API-katalog for datakildene i offentlig sektor.
En av de klareste beskjedene til offentlig sektor i stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge» er prinsippet om «kun én gang». Det innebærer at offentlige instanser skal be om opplysninger fra innbyggere og virksomheter kun en gang, og heller bruke informasjonen om igjen der det er mulig. En forutsetning for at dette skal realiseres er naturligvis at offentlig sektor vet hvilken informasjon som finnes, hvor den lagres, og hvordan den kan aksesseres innenfor rammene av sikkerhet og personvern.
Dette jobber Brønnøysundregistrene med å realisere.
Flere mangler
Det er flere komponenter som må være på plass for å få en velfungerende «kun én gang»-løsning. Akkurat nå er ikke alt som trenges tilgjengelig. På Forenklingsbloggen til Brønnøysundregistrene kan vi lese at:
«Oppsummert er nåsituasjonen likevel at det mangler helhetlig styring med informasjonen det offentlige forvalter. Det mangler en oversikt over hvilken informasjon som finnes i offentlig sektor, hvor den blir behandlet, hva den betyr, hvem den kan deles med og hvordan den kan deles».
En del av den helhetlige infrastrukturen for offentlig informasjonsforvaltning ble lansert den 1. november i fjor. Da kom Felles datakatalog, en database over dataene som finnes i offentlig forvaltning. Denne databasen skal fylles opp av de enkelte instansene, og ifølge Forenklingsbloggen er dette noe som pågår nå.
Kjennskap og adgang
Det holder likevel ikke å vite hvilke data som eksisterer, dersom det ikke samtidig finnes informasjon om hvordan disse dataene kan aksesseres. For å tilby dette, foreslår Brønnøysundregistrene å bygge opp en felles API-katalog, som inneholder tekniske beskrivelser for datautveksling mellom systemer.
For å bygge denne API-katalogen fikk Brønnøysundregistrene foreløpig tildeling av 6,3 millioner kroner i medfinansiering fra Difi. Det utgjør 50 prosent av de samlete prosjektkostnadene for å realisere API-katalogen, og Forenklingsbloggen karakteriserer denne støtten som «avgjørende».
«Prosjektet skal lage en oversikt over grensesnitt til data, en standard for API-beskrivelser og en støtte/veileder til hvordan API-er beskrives. Det er dataeierne selv som skal beskrive tekniske grensesnitt til datasett som er lagt inn i Felles datakatalog og gjøre beskrivelsene tilgjengelige for andre. Nå starter jobben med å rigge arbeidet fremover. Vi skal benytte både egne ressurser og konsulenter i prosjektet», kan vi lese om prosjektet.
Bloggposten sier ingen ting om hvor lang tid dette prosjektet er planlagt å ta.
