Gamle systemer gjør kundene glade

Capgemini i Norge har gjennomført en undersøkelse på bruk av Business Intelligence (BI) i det norske markedet. Undersøkelsen skal bidra til å skape forståelse for hva som skal til for å etablere en suksessfull BI-Løsning.

- BI-systemene henger ikke med i dagens tempo, sier Martin Lam, fagleder for datavarehus i Capgemini.

Det er endringstiden for ny funksjonalitet og responstiden fra systemet som brukerne er misfornøyde med.

Med økt fokus på hurtige beslutninger er det underlig at norske virksomheter ikke er mer aktive i å fornye sine BI-løsninger. Grunnen er at nærmere 90 prosent av virksomhetene er fornøyd med det de får fra BI-systemene sine.

Norges største

- Vårt BI-miljø har vokst organisk fra ti til 130 konsulenter i løpet av de siste syv årene. Det gjør oss til en ledende aktør i Norge. Med en økonomisk vekst på 19 prosent i 2012 er vi godt fornøyd. Mye skyldes flinke medarbeidere, sier Ola Furu, administrerende direktør i Capgemini Norge.

Grunnen er oppdrag fra de største norske virksomhetene innen bank, finans, offentlig, olje & gass og tele. I tillegg til de 130 konsulentene på BI i Capgemini i Norge, jobber 7.000 globalt, hvorav halvparten i India, med å skape forretningsinnsikt.

Det er for å forstå bedre hva norske virksomheter gjør og hvilken interesse det er for bedre innsikt, at Capgemini gjennomførte en undersøkelse hos 20 norske virksomheter, vesentlig innen bank, finans og offentlig.

- Mange hevder noe om BI uten å ha bakgrunnstall. Derfor lagde vi hypoteser, forklarer Martin Lam.

En fra forretningssiden og en it-faglig ble spurt 95 spørsmål i undersøkelsen. De 95 spørsmålene ble besvart via Questback. Deretter ble det foretatt dybdeintervju.

Undersøkelsen ble gjennomført på både nye og etablerte datavarehusløsninger. Resultatene ble sammenstilt, vasket og vektet før det ble trukket konklusjoner på spørsmålene og hypotesene.

- Bedriftene har en følelse av hvordan tilstanden på BI er. Med undersøkelsen får de fakta. Det er liten forskjell mellom offentlig og privat virksomhet, påpeker Martin Lam.

Det er gjennomgangen etterpå som får bedriftene til å forstå. Capgemini har sammenstilt dataene i en profil som et spindelvevdiagram med 22 måleparametre. Der kan den enkelte virksomhet se sin profil opp mot gjennomsnittet. For mange er det lærerikt å se om de ligger foran eller etter andre på utnyttelsen av BI.

- Det er en liten innsats for deltagerne som gir mye verdi, forklarer Kari Rødås, arkitekt og teamleder på datavarehus.

Over fem år

- Gamle datavarehus er over fem år, sier Kari Rødås.

Grunnen til bruk av datavarehus, for å skaffe innsikt i forretningsvirksomheten, er for å unngå ekstra belastning på datamaskinene som brukes for virksomhetens fagapplikasjoner.

Analyser kan legge beslag på mye bearbeidingskapasitet avhengig av hvor mye data som skal sammenstilles. Derfor har det vært mer praktisk å flytte data som skal analyseres inn i et eget arkiv som er spesialtilpasset forskjellige analyseformål.

I forbindelse med innleggingen i datavarehus må dataene vurderes. Det er to alternativer, ETL (Extract, Transform and Load) eller ELT (Extract Load and Transform). Transform eller omforming ar for sikre god kvalitet på dataene som skal analyseres.

- It bruker mye tid på å rette på data i forbindelse med ETL, forklarer Martin Lam.

Ifølge undersøkelsen gjør 43 prosent av bedriftene korrigeringer direkte i produksjonen.

Ikke tilfredsstillende

- Datavarehus evner ikke å levere tilfredsstillende. Norge ligger langt etter på ny teknologi på BI, sier Ronny Seehus, nordisk direktør for forretningsinnsikt i Capgemini.

I de andre nordiske landene er det derfor større iver etter å fornye systemer som gir bedre innsikt i forretningsvirksomheten. Kompetansefirmaet Affecto kjører derfor en kampanje de kaller "Riv datavarehuset".

- Hovedtanken er å bidra til at norske organisasjoner skal bli i stand til å levere bedre løsninger til sine brukere, raskere og billigere, sier Håvard Ellefsen, administrerende direktør i Affecto.

På grunn av forskjellige fagdisipliner innen en virksomhet, finnes det ofte mye duplikater av data, til dels med forskjellige navn og også forskjellige data som har samme navn.

Vurderinger som er gjort anslår at Statoil kan spare 200 millioner kroner på å rydde opp i datagrunnlaget sitt.

Derfor har det blitt større interesse for Master Data Management for å sikre at de riktige dataene blir benyttet for å skaffe innsikt i forretningsvirksomheten.

- Datakvalitet er det største pengesluket. Bedriftene har kommet langt på fem år, påpeker Martin Lam.

BI er suksess

Undersøkelsen slår tydelig fast at BI er en suksess, og at bruken er forretningsdrevet. Det interessante er at forretningssiden er mer fornøyd enn it. 85 prosent av de spurte på forretningssiden er fornøyd. Av disse er 25 prosent veldig fornøyd.

Blant it-fagfolk er bare 60 prosent fornøyd med hva som oppnås med BI.

- Grunnlaget for suksess er god informasjonskvalitet, fremhever Kari Rødås.

Rundt to tredjedeler mener at BI-satsningen har sørget for å forbedre kommunikasjonen og samarbeidet i virksomheten. I praksis betyr det at it-fagfolk skjønner mer om hva de forretningsmessige utfordringene består av. Nesten 80 prosent fremhevet at it-fagfolkene forstår forretningsbehovene.

Brukervennligheten på datavarehusløsningene er generelt sett god. Majoriteten sier det lett å bruke løsningen og at det er enkelt å finne frem til data som man ønsker. Brukerne er også veldig fornøyd med datakvaliteten. Bare fem prosent er lite tilfreds.

Av de forespurte hadde over 80 prosent deltatt i definisjonsarbeidet for funksjonaliteten. Det er derfor naturlig at de forespurte derfor var rimelig fornøyde.

Ikke bare positivt

Men selv om BI er en suksess er bildet ikke bare positivt. Det tar for lang tid å få inn ny funksjonalitet. Det er prosjektene for å realisere funksjonaliteten som tar for lang tid. Godt over halvparten av de spurte er lite fornøyd med den tiden det tar å få til ny funksjonalitet.

I prosjektene benyttet 75 smidig for å skape ny funksjonalitet, ti prosent brukte fossefall og ti prosent brukte en blanding. Bedriftene var lite fornøyd med smidig for å få frem ny BI-funksjonaliet. Korte utviklingsperioder har ikke løst funksjonaliteten.

- Veldig mange sier at smidig er bra, men ofte slurves det med forutsetningene, forklarer Kari Rødås.

En bedrift var tilfreds med endringshastigheten for ny funksjonalitet. Den ble realisert i prosjekter med fossefallsmetoden. Sannsynligvis var det en detaljert kravspesifikasjon som la grunnlaget.

Majoriteten er fornøyd med tiden det tar å hente ut data, men over 40 prosent er misfornøyde.

- Tre sekunder er kjempelang responstid. For fem år siden var man fornøyd med å få svaret på slutten av dagen, hevder Martin Lam.

For målestokken er lagt. Det skal være like enkelt som brukerbetjeningen til Apples Iphone. Det skal være like raskt som søking med Google. Slagordet ”Google Fast, Apple Easy” kommer til å bli en rettesnor for kommende analyser om hva som skjer i virksomheten.

- I øyeblikket synes utviklingen på BI i Norge først og fremst å være drevet av myndighetskrav. Det fremmer datakvaliteten. Beslutninger innen Retail er ikke bedre enn de dataene de har samlet, fremhever Ronny Seehuus.

Moderniseres

Majoriteten av bedriftene mener at dagens tradisjonelle datavarehusarkitektur bør moderniseres. 60 prosent av datavarehusene har en arkitektur i henhold til BI-guru Bill Inmon.

45 prosent av bedriftene har mer enn tre BI-miljøer for å oppnå nødvendig innsikt. Ofte er disse knyttet opp mot konkrete områder som eksempelvis hvitvasking eller forsøk på generell svindel i bank.

- Vi støtter utsagnet om at datavarehus må bygges på en mer effektiv måte fremhever Ronny Seehuus.

Capgemini har en fullstendig arkitekturskisse over hvordan fremtidens analysesystem skal designes, men denne må tilpasses kundebehovene.

Ifølge analysefirmaet Gartner vil veksten på BI være syv prosent i 2013, med stor vekt på tunganalyse ved hjelp av store data og bruk av mobile verktøy. Sistnevnte forutsetter at analysen skjer ute i fagapplikasjonene, en trend som kommer til å forsterke seg de kommende årene.

Men mye kan gjøres ved å anskaffe datavarehusmaskiner fra Hewlett-Packard, IBM, Oracle eller Teradata. Alternativet er å anskaffe teknologi for å ha dataene i minnet. SAP Hana og Oracle Times Teten er to eksempler.

Utfordringen med data i minnet er sikring av datagrunnlaget. Oppstår det feil blir alle de viktige dataene borte.

- Mer enn 80 prosent av dataene tilknyttet virksomheten er ustrukturerte, men bare fem prosent av it-investeringen brukes på ustrukturert informasjon, forklarer Ronny Seehuus.

Ingen av de forspurte har tatt i bruk Store data. I praksis er datavolumene små sett med dagens øyne.

- 60 prosent av virksomhetene har under 1 TB med BI-data, forklarer Martin Lam.

Den største interessen blant flere av bedriftene er å benytte maskindata, det vil si data generert av sensorer i forbindelse med analyse. Prediktivt vedlikehold vil kunne bli et nytt stort satsningsområde, spesielt innen olje & gass. Tilsvarende vil NSB kunne dra nytte av sensorer i forbindelse vedlikehold av sitt togmateriell.

Ruter burde ikke ha kommet i den klemmen de er nå hvor alle de italienske trikkene i Oslo er tatt ut av bruk på grunn av feil. Med sensorer ville svakheter kunne vært avdekket løpende slik at ikke alle trikkene måtte oppgraderes samtidig.