Vi trenger smartere bygg

Store gevinster kan spares når byggenæringen digitaliseres. Årsaken er større treffsikkerhet i utforming av byggene, færre feil, bedre logistikk og bedre kvalitetssikring gjennom hele prosjekterings og produksjonsprosessen. Papirløse prosjekteringsprosesser og byggeplasser kan gi betydelige besparelser. Dette bekreftes av aktører som allerede gjennom flere år har arbeidet med digitalisering av prosesser.

Mer ut av mindre, og større presisjon og høyere kvalitet i alle ledd er konsekvenser av digitalisering. Med så enorme verdier som bygningene våre representerer er det liten tvil om at selv marginale forbedringer kan gi enorme effektivitetsgevinster totalt sett. Felles digitale prosessplattformer slik som Bygningsinformasjonsmodell (BIM) gir enklere samarbeid mellom ulike aktører i prosessen og man kan simulere i 3D hvordan et bygg vil fungere og i hvilken grad bygget er byggbart.

Når byggenæringen digitaliserer handler det ofte om høyere kvalitet med færre ressurser. Det bør også dreie seg om digitalisering av selve byggene. Og ikke minst bør gamle bygg oppgraderes med ny styringsteknologi.

Bygninger bruker 25 prosent av verdens vann, minst 30 prosent av verdens energi og står for nesten 30 prosent av de globale klimagassutslippene, ifølge FN. Folkevalgte i miljønasjonen Norge må begynne å tenke smart og «lytte» til byggene.

Er næringen offensiv nok på eiendomseiernes vegne?

Flere eiendomsbesittere og -forvaltere har ambisjoner om en klimanøytral eiendomsportefølje. Flere aktører har mål om å eie eller leie nullenergibygg fremover. Det er bra. Men ingen må tro at dette er nok til å løse bygningenes andel av klimautfordringene. Det er nemlig de gamle, «dumme» bygningene som er verdens klimaverstinger. I tillegg er de dyre i drift og ineffektive i bruk.

At byggenæringen tenker effektivitet i prosjekterings- og byggeprosessen er bra. Selv om en rekke funksjoner i byggene er automatisert de siste årene, er det fortsatt mye å gå på.

Også innen digitalisering av driftsrelaterte forhold ved byggene bør prioriteres høyrere fremover.

Bygninger kan lære bort til andre bygninger. Bruken av stordataanalyse og sensorer koblet til nettet blir bygg virkelig smarte. Gjennom bruk av tingenes internet (IoT) og kognitiv teknologi, datasystemer som forstår, vurderer og lærer kontinuerlig, kan bygg bli smartere. Her er noen eksempler:

• Med sensorer i dører og inngangspartier har bygninger oversikt over hvor mange som til enhver tid er i bygget. Dette gir indikasjoner for mengde med mat som skal tilberedes på kjøkkenet, som gir mindre svinn og bedre økonomi.
• Med sensorer i stoler og bord vet bygget hvilke rom som er i bruk og hvilke som er tomme. Lys, varme, ventilasjon og behov for rengjøring kan styres mer effektivt på bakgrunn av ny innsikt.
• Med sensorer i tekniske innretninger som heiser og ventilasjonssystemer, kan vedlikeholdsbehov monitoreres kontinuerlig og reparasjoner utføres før systemene svikter brukerne.

Når moderne datateknologi blir en del av byggene, lærer bygget med andre ord av seg selv. Og kobles dataløsningene opp mot den samme teknologien i et annet bygg, så vil de to byggene kunne lære av hverandre, og bli enda mer miljøvennlige og ressursbesparende.

Når byggenæringen digitaliserer handler det ofte om høyere kvalitet med færre ressurser

Gigantiske Siemens er blant de som har tatt i bruk et slikt system, og selskapet har regnet ut at det sparer utrolige 10,4 millioner tonn klimafarlig CO2 i året. Den samme teknologien er rullet ut i ISS-hovedkvarteret i København. Her er hundrevis av sensorer montert og knyttet til IBMs Watson IoT-plattform for å effektivisere møterom-booking og catering-tjenester for 250 ansatte. Neste fase blir global utrulling. Med over 500.000 ansatte i 25.000 bygninger verden rundt snakker vi om millioner av sensorer som vil levere enorme mengder data til sanntids-analyse.

Tingenes internett, koblet opp mot kognitive dataløsninger, endrer radikalt måten verden fungerer på. Når omtrent alt blir sammenkoblet, fra biler til avlinger til samlebånd og hus, kan virksomheter trekke lærdom av disse dataene for å forbedre nær sagt alle sider ved driften.

Det er flott at byggenæringen arbeider så målrettet for å digitalisere sine arbeidsprosesser. Men om Norge skal nå sine klimamål bør både nye gamle, «dumme» bygg snarest oppgraderes teknologisk. Er næringen offensiv nok på eiendomseiernes vegne?

Hans-Henrik Merckoll er direktør for Global Technology Services i IBM Norge.