Vil kopiere reiselivsnæringen

I Cobuilders beskjedne lokaler på Lysaker møter vi administrerende direktør Lars Christian Fredenlund. Cobuilder ble startet i 1997, med hensikt å digitalisere det som den gangen var analoge kataloger for konstruksjonsprodukter. Resultatet ble en CD, som med årene ble til en nett-løsning og deretter et fokus på standarder og maler.

– Vi vil endre bygg og anleggsnæringen for å få billigere byggverk, redusere miljøbelastning og samtidig bygge seriøsitet, forteller Fredenlund. Fokuset vårt er at vi, fordi byggenæringen har ikke endret seg i det hele tatt, ved hjelp av digitale prosesser og maler vil standardisere kommunikasjon mellom prosjektering, bygg og drift av byggverk. Dette gjør at it-aktører, bransjeaktører og ikke minst samfunnet får mer igjen fra investerte kroner.

Cobuilder fokuserer på datasett for bygg- og anleggsindustrien. Dette er et produkt som samler data om alle aspektene ved produktene som er tilgjengelige eller allerede brukt i bygg-sammenheng. Et vindu har, for eksempel, verdier inne størrelse men også UV-verdi, brannsikring, lyd og lignende. Utfordringen er å samle disse verdiene under et standard datasett, som fungerer likt på ulike spåk og i forskjellige formater.

– Norsk bygg- og anleggsnæring står foran en enorm endring gjennom de nye digitale standardene som endrer hvordan man prosjekterer, bygger og drifter bygg og anlegg. Vi kan bare sende en oppfordring til offentlige og private byggherrer; skal de nå de nærmeste 12-18 månedene se hva som foregår i det digitale skiftet og bygge billigere og grønnere, eller skal de vente til noe skjer.

Europeisk standard

Firmaet jobber sammen med Standard Norge og ligger langt fremme med forslag til en europeisk standard. Foreløpig har bedriften etablert seg i England, Finland og Bulgaria og har distribusjon i Italia, Tyskland og Frankrike. Sveits er det neste steget. Ifølge Fredenlund ansetter de fem personer i måneden og opplever god vekst.

– Vi er Europas ledende aktør på dette feltet, og vi står klare når endringene kommer. Vi snakker om måneder her, ikke år. Vi har aldri tatt inn kapital utenfra, men bruker alle pengene på å videreutvikle selskapet. Vi er et norsk selskap, og vi er genuint interesserte i å endre bygg- og anleggsnæringen.

England er et av landene som var tidlig ute med digitalisering i bygg- og anleggsbransjen, der satte regjeringen ned et utvalg som opprettet seks digitale standarder under navnet PAS 1192. Det har ført til blant annet en større grad av industrieksport. Her skiller det heller ikke mellom de offentlige etatene; om du jobber i skole eller forsvar har du tilgang på den samme informasjonen om byggeelementene.

– Statsbygg er veldig flinke og foroverlente her hjemme, men det hjelper ikke når de som bygger sykehus ikke digitaliserer sammen med aktører som med forsvarsbygg, Nye veier etc. Den norske konkurransekraften blir svekket ved at engelskmenn endrer til digitale prosesser og verktøy. De får bygget både billigere og grønnere. For et par år siden lå Norge fremst i det digitale landskapet, nå ser jeg store utfordringer for næringen om det ikke etableres en digital plan som kan sette fart på digitaliseringen i Norge.

Inspirert av reisenæringen

Fredenlund ser for seg en digital fremtid inspirert av reiselivet. Der skjedde det en enorm omveltning når forbrukere selv fikk tilgang til flyruter og muligheten for å undersøke og bestille dette.

– I min verden kan du bruke en mobil til å scanne et vindu. Da får du all den informasjonen du trenger om dette vinduet, samt hva en installasjon vil koste. Alt kan gjøres automatisk, men for å få til dette må vi ha et datasett rundt vinduet, og dette datasettet må være bygget på en standard. Men dette blir mer komplekst, ved bestilling av fly og hotell er det kun to datasett som har digitalisert reisenæringen. I et byggeprosjekt er det flere hundre produkter og løsninger. Kompleksiteten øker, men prinsippene forblir de samme.

Vi har stor tro på åpne datasett.

Fredenlund er klar på at den norske industrien står foran utfordringer, og mener vi må bli flinkere til å samarbeide med andre og utvikle felles standarder. Han sier det kommende digitale skiftet vil skape nye vinnere, men er også klar på at de største aktørene aktivt må være med for ikke å havne for langt bak.

– Vi må slutte å lage egne standarder og vi må forstå hvorfor vi må være med å skape felles digitale standarder. Vi har stor tro på åpne datasett, som igjen åpner for eksport av norske produkter og teknologiske løsninger. Norge lå for to år siden helt på toppen i Europa inne digitalisering i denne næringen. Nå ligger vi et stykke bak, og problemet oppstår om vi blir kjørt fra. Når det gjelder digitalisering er det ikke mulig å trykke en norsk standard til brystet, for at vi skal lykkes her hjemme må vi ha en nasjonal plan som henger sammen med en europeisk plan.