Smart infrastruktur til smarte bygg

Etter et halvt år i lederstolen har er hos Schneider Electric, Karoline Nystrøm, klar på at selskapet er i en transformasjon som rammer hele bransjen.

– Vi er gjennom en stor endringsreise akkurat nå, der vi går fra dumme duppedingser til smarte duppedingser. Vi har produkter fra midten av 90-tallet vi kan koble opp, og har en base som er helt unik nå. Vi selger rundt 150 millioner produkter hvert år; det finnes nesten ikke et eneste hjem, industri eller næringsbygg som ikke har Schneider Electric sine produkter.

Korrekt kompetanse

Kompetansen rundt smarte bygg tidlig nok i prosessen er en kampsak hos Schneider. Dette gjelder også internt, noe som løses gjennom et intensivt trainee-program. Salgsingeniør Myselie Nguyen er et produkt av nettopp dette programmet, og tar med seg ny kompetanse inn i bedriften.  

– Enterprise-modellen i byggebransjen er gammeldags, det er mye som mistes fra byggherre til totalentreprenør og elektroentreprenør der vi kommer til slutt og leverer duppedingser. Det blir viktigere å kommunisere på et tidligere tidspunkt. Vi vil vite hva byggherren egentlig ønsker, og at informasjonen ikke blir leddet nedover. Alle må med tidlig, fra lysstyring til ventilasjon. Alle ønsker smarthus, men vi kommer ofte for sent inn. Når spaden er i jorda er det nesten for sent. For å få nettet og infrastrukturen smart må vi inn tidligere, egentlig allerede når tillatelsen for å bygge er gitt.

Nystrøm er også klar på at kompetanse er viktig på begge sider, og at grunnleggende kunnskap er en nødvendighet for videre diskusjon med byggherrer.  

– De største utfordringene er kompetanse, vi må sikre at vi har riktig dialog med byggherre på et tidlig tidspunkt slik at de gjør kloke og riktige valg. Man må kjøpe inn ting på en hel annen måte, ha en solid infrastruktur i bånn og velge retninger før man begynner å bygge. Det er veldig viktig at vi har riktig kompetanse internt, og at vi hele tiden opprettholder den. Traineer fra tidligere er noen av de viktigste for oss som er ute og snakker med kunder. I tillegg til å fronte bedriften ute men også å drive endring internt i organisasjonen.

Nysttrøm frorklarer også at selv om energieffektivisering og smarte bygg står på agendaen i høyere grad enn tidligere, er kunnskapsnivået varierende. Hun sier det er viktig at man unngår å havne isamme situasjon som digitaliseringstrenden, der det er mange som snakker om temaet men få som forstår.

Energieffektivisering

Selskapet har gjennom flere år jobbet med energieffektivisering, noe som er blitt en tydelig del i dagens diskusjon rundt smarte bygg. Flere prosjekter, som for eksempel Lidls’s distribusjonssenter i Finland har tatt i bruk ny teknologi fra første spadetak, og drives i et såkalt microgrid som drives av egenprodusert, fornybar energi.

– Microgrid er et strømnett der du kan energistyre hele bygget med solceller på taket, batterilagring og maskinlæring som ser på været og hva slags trender man har i løpet av en uke. Det fungerer som et lite, integrert strømnett og all overskuddsenergien går til å varme opp vann til rundt 500 husstander forteller Nystrøm

Kunstig intelligens og maskinlæring står sentralt i energi-styringen i bygget og sørger for en prediktiv analyse som styrer forbruk basert på alt fra vær til egne tider på døgnet der strømnettet får en belastning.

– Under kuldeperioder her i Finland kan strømforbruket gå kraftig opp. Systemet for batterilagring hos Lidl gjør at vi raskt kan reagere på topper i forbruket, som igjen hjelper oss å redusere lasten på nettverket og sørger for at det hele tiden er nok energi til alle i Finland, sier Lidls Energiansvarlig, Simo Siitonen i en pressemelding.

Nystrøm er klar på at det er fullt mulig å styre ting med apper, men at virkelig smarte bygg er bygget på kunstig intelligens. Gjennom maskinlæring har selskapet et fokus på prediktivt vedlikehold.

– Du får et varsel før lyspæren ryker, det er det enorm verdi i.

Standarder og krav

Schneider har rundt 140.000 ansatte rundt om i verden og investerer årlig rundt 10 milliarder kroner i forsking og utvikling. Nystrøm sier mye av utfordringen ligger i å få nye teknologier og muligheter ut i markedet.

– ­Teknologien har vi, men det å få riktig fart og riktige kanaler ut i markedet, vi må ha riktig kommunikasjon med kundene og øke kompetansen innenfor grønn energi. Det er flere fremoverlente organisasjoner, men det kommer nok til å ta litt tid å få med alle.

Nguyen sier det er en mangel på riktige standarder i bransjen, som kan være en utfordring når man skal samarbeide.

– Mange sier de har standardprotokoller, men det er ofte forskjellige dialekter som ligger under. At andre leverandører har sine egne systemer er greit for vår del, så lenge de har et åpent API så har vi et rammeverk for utviklere til å hente ut dataene.

Samtidig peker Nystrøm på viktigheten av åpne API-er og at standarder er ønsket på tvers av bransjen.

– Vi merker at det er mange som ønsker smart, men hva er smart? Hva er grønt og hva er innovativt? Flere og flere ønsker en standard, som for eksempel Powerhouse sin definisjon av smarte bygg. Vi opererer med åpne API-er, det er suksesskriteriet for fremtiden, forteller Nystrøm. Det å komme inn tidlig, men også få med smarte anbud som kan vekte teknologivalgene på en riktig måte, og som setter krav til energieffektivisering. Der er ikke kravene tydelige nok fra det statlige. Det er også noe med mottaksorganisasjonene i de selskapene som kjøper, de må ha kompetanse på den andre siden som skjønner hva vi snakker om. Vi jobber mye med mangfold og det å få opp kompetanse. Resten av bransjen må kanskje jobbe litt med å få litt annen kompetanse og større teknologiforståelse.

En undersøkelse Norstat gjorde på vegne av selskapet tidlig i 2019 blant 600 næringslivsledere gjorde det klart at markedet er villig til å redusere CO2-utslipp, spesielt i nye bygg. Over halvparten har en plan på hvordan det skal skje. Hele 83 prosent svarer at de er villige til å betale mer for miljøvennlige løsninger innen blant annet energistyring, IOT, byggautomasjon og ventilasjon til bedriften.

Samhandling

Schneider opererer i et miljø der samhandling overtar for de mer tradisjonelle metodene rundt produktlevering. Her vil det også komme inn nye konkurrenter, standarder og aktører.

– Vi er midt i en transformasjon nå, det er en utfordring i en bransje som har vær relativt stabil, forutsigbar og lukket i mange år. Vi forbereder oss på nye produkter og løsninger, men også på at det kommer andre konkurrenter inn i markedet. Det finnes en plass i økosystemet rundt smarte hus, der finnes det kjemper som Google som også vil ha innpass sier Nystrøm.

Nguyen sier selskapet ser muligheter i fremtidige samarbeid, og at det må tilrettelegges sluttbrukerne.

– Vi har en del seminarer rundt for eksempel elbilladere for borettslag, vi har konsulentseminarer i hele landet. Det er et fokus på at vi kan fortelle om mulighetene som finnes, vi ser at det er mange som spør rundt dette. Vi har rett portefølje, vi kan levere det meste, men sluttbruker må få lov til å velge andre, og så lenge det finnes åpne standarder er det rom for samarbeid.

Bygg og selg

En av utfordringene Schneider har er eventueller ROI-er på investeringer rundt smarte bygg. Byggherrer som bygger kun for å selge er kanskje ikke like interessert i en ROI på noen år som noen som selv skal drifte bygget.

– En annen utfordring i forhold til byggherrer som bygger for å selge, der er det vanskelig å se investeringene opp mot driftskostnadene, og da blir beslutningsprosessene litt vanskeligere. Med en ROI på to år er det gode investeringer, men ser man bare på salget med en gang er det ikke alltid man kan se de riktige valgene. Vi er jo selvsagt spesialt glad i byggherrer som både bygger og drifter.