Slipp it-ledelsen til

Det gjør både litt godt og litt vondt å delta på en messe om digitalisering i byggenæringen. Først og fremst er det et lærerikt innblikk i en bransje der digitaliseringen går på halv fart til tross for at alle er enige at den bør gå i høygir. Alle vet at næringen har kommet i gang sent, og at framdriften er lavere enn omgivelsene. Fra talerstolen etterlyser avtroppende Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup radikal innovasjon, og forsamlingen nikker megetsigende.

Problemet er bare at radikal innovasjon ikke oppstår når den største driveren for digitalisering er krav fra omgivelsene, og ikke fra bransjen selv.

Bildet er på ingen måte kullsvart, for digitaliseringen er i ferd med å spise seg inn i næringen. Utfordringen er hvordan og hvorfor. Et godt eksempel er bruken av felles BIM (bygginformasjonsmodellering) i et større veiprosjekt. Alle leverandører til prosjektet måtte koble seg opp mot den samme felles modellen. Underveis skulle det også vise seg at felles data ga tilleggsverdi til andre enn de som hadde produsert dem. Alle synes enige i at dette er framtiden. Erfaringer fra prosjektet handlet om noen tekniske utfordringer, men alt i alt sto man igjen med fordeler, bedre informasjonsflyt, høyere effektivitet.

Man skulle tro at dette var noe byggenæringen hadde funnet på å gjøre selv, et eksempel på hvordan visjoner om digitalisering presset seg fram og skapte ringvirkninger innad i næringen, mot leverandørsiden, mot kunder og til slutt brukere. At fra nå av skulle alle prosjekter gjennomføres på denne måten, men nei. Den eneste grunnen til felles BIM var at byggherren Nye Veier satte det som krav i sin bestilling. Byggenæringen digitaliserer ikke seg selv, den må tvangsdigitaliseres. Hvis neste byggherre ikke stilte det samme kravet, er det tilbake til gamlemåten.

Innovasjon og nytenking har dårlig grobunn når lønnsomhet på visjoner og nye tanker må bevises eller aller helst garanteres av en leverandør. Fordeler som sammensetting av data for å bedre prosjektstyring og øke effektivitet på byggeplassen, bedre informasjon i prosjekter som berører publikum, eller å regne hjem fordeler på å automatisere ventilasjon for å gi leietakere bedre luftkvalitet. Fint å høre på, men det virker som alt må bevises før det kan tas i bruk. Byggenæringen vasser i data, men til forskjell fra andre næringer mangler tradisjon for å tenke strategisk og innovativt på bruk. It har ikke hatt en sentral plass der beslutninger skal tas.

Det er påfallende hvordan næringens digitaliseringsvisjoner kommer fra omgivelsene og ikke næringen selv. Trykket utenfra vil ikke bli mindre. En ny generasjon ansatte krever nye, digitale verktøy. Byggherrer vil kreve høyere effektivitet, bedre styring og kontroll. Kanskje viktigst av alt avhenger en reduksjon av næringens CO2-utslipp av digitalisering. I alle fall hvis byggenæringen skal ha håp om å nå sine bærekraftmål. Før eller siden vil kravene bli ufravikelige, og da vil de som står bakerst i køen ha et problem.

Hva kan andre næringer lære av byggenæringen? Bygg riktig it-kompetanse i virksomheten, lytt til dem i ledergruppen, vær åpen for innovasjon og nye tanker. Ikke vent på at kundene krever digitalisering, være med på å skape morgendagens tjenester selv. Det senker risikoen for å bli akterutseilt av de som er framoverlente.