Krisen kan brukes til en digital omstilling av offentlige tjenester

Alle deler av det offentlige Norge jobber på høygir for å levere tjenester til borgerne gjennom digitale kanaler. Skolene har innført nettundervisning, Nav anbefaler å bruke chatfunksjonen og i flere domstoler gjennomføres rettsmøter via videokonferanse. For å nevne noe.

I et scenario hvor Norge potensielt står overfor en lavkonjunkturperiode er det avgjørende at offentlige etater og avdelinger ikke stopper eller utsetter investeringer, ikke minst når det gjelder nye IT-systemer og -løsninger.

Offentlig sektor er en betydelig kunde for den norske IKT-næringen, som sysselsetter rundt 50.000 personer fordelt på 10.000 bedrifter, fra enkeltmannsforetak til store teknologiselskaper. Det finnes ikke oppdaterte tall på nøyaktig hvor mye det offentlige kjøper fra IKT-sektoren hvert år, men ifølge stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge» var det minst 16,5 milliarder kroner i 2014.

Abelia har tatt til orde for at Regjeringen bør se på muligheter for å iverksette nye tiltak for å veie opp for omsetningsnedgangen som etter all sannsynlighet kommer i privat sektor, og NHO-foreningen trekker blant annet frem helse og IKT som to aktuelle områder. Dette er en god idé. Politikerne kan nemlig slå to fluer i ett smekk: Utnytte mulighetene som ligger i innovasjon og teknologi til å levere bedre og mer effektive offentlige løsninger, samtidig som de sikrer at det blir skapt arbeidsplasser i en fremtidsrettet og kunnskapsbasert næring.

Økt konkurransekraft gjennom digitalisering er noe partier på begge sider i politikken trekker frem i sine programmer. I Granavolden-plattformen er ordene «digital», «digitalt» og «digitalisering» nevnt over 80 ganger. Blant annet er Regjeringens ambisjon at digitalisering skal gi mer tilgjengelige offentlige tjenester og forenkle dataflyten mellom næringslivet og skattemyndighetene.

For Arbeiderpartiet er det viktig at digitalisering og teknologiutvikling kan «bidra til at samfunnet tilbyr bedre velferd og utnytter fellesskapets ressurser bedre», mens Senterpartiet er opptatt av at jobber forblir i distriktene takket være digitalisering.

Med en stadig mer digital hverdag er IKT blitt noe av den mest kritiske infrastrukturen vi har, fordi det påvirker alt i samfunnet – også annen samfunnskritisk infrastruktur.

Alt fra helsesektoren, saksbehandling i det offentlige og utbetaling og innkreving av midler til strøm- og vannforsyningen kan stoppe opp hvis ikke systemene er gode og sikkerheten er høy nok. I tillegg til å løse reelle behov hos brukerne må derfor nye løsninger være robuste.

Nå er det et godt tidspunkt å investere i digital infrastruktur og bedre offentlige løsninger, samtidig som politikerne kan bidra til å opprettholde aktiviteten i næringslivet gjennom en krevende periode.