UTVIKLING: Det er stor aktivitet i åpen kildekode, og mange av prosjektene har teknologi som overgår kommersielle løsninger. (Illustrasjon: iStock)

De 10 viktigste åpen kildekode-prosjektene nå

Web og uendelig skalerbar serverprogramvare er felles for de heteste prosjektene innenfor åpen kildekode akkurat nå.

Publisert Sist oppdatert

I dag har utviklingen av åpen programvare tatt igjen, og i mange tilfeller gått forbi, de tradisjonelle proprietære systemene. Eksplosjonen av smartmobiler, nettbrett og andre nettverkstilknyttete enheter har i sannhet kastet om på verden.

Når vi ser på de ti viktigste prosjektene akkurat nå, er det webben og datasenteret som står i fokus.

Openstack

Om du vil være i sentrum av begivenhetene, er det Openstack du skal se på akkurat nå. På drøye fire år har over 200 selskap sluttet seg til prosjektet, blant andre AT&T, Cisco, EMC, Ericsson, HP, IBM, Red Hat, Suse og VMware.

Drivkraften bak Openstack er behovet for skalerbare løsninger som ikke er avhengige av hvilken type maskinvare eller lagring man velger å bygge med. Prinsippet er at det blir billigere å bygge en superdatamaskin med mange billige komponenter som er redundante, i stedet for en stor, komplisert server som koster mange millioner.

Firefox OS

Dersom Openstack er det heteste på serversiden, er det Firefox OS som gjelder på klientsiden. I takt med at applikasjonene standardiseres og flyttes ut på nettet, blir operativsystemet på skrivebordet mindre relevant. I stedet holder det med en standard nettleser, noe Mozilla Foundation satser på med Firefox OS.

Google har kommet til samme konklusjon i sine analyser, og det avspeiler seg i det stadig økende antallet Chromebook-enheter i omløp. Forskjellen er at Firefox OS er fullstendig basert på åpen kildekode. Firefox OS har begynt å dukke opp i tv-apparater, i tillegg til på smartmobiler og nettbrett.

Node.JS

Størsteparten av dagens web drives av JavaScript, og utviklere som ønsket å bruke den samme kompetansen for å lage applikasjoner på serversiden fikk raskt øynene opp for Node.JS, en tolk for JavaScript som er tiltenkt den typen programvare. Pakken er hendelsesstyrt, og gjør det enklere å skrive programvare som mer effektivt utnytter multiple prosessorkjerner.

I protest mot selskapet Joyents forvaltning av dette prosjektet ble det nylig opprettet en «fork» som heter Io.js, men mange håper på at de to prosjektene kommer til å komme tilbake sammen igjen, når meningsforskjellene er tilbakelagt og samarbeidsklimaet er gjenopprettet.

Neo4J

Vi fortsetter temaet med skalerbar teknologi som passer for store datamengder med den svenske grafdatabasen Neo4J.

En grafdatabase brukes for å få raskt svar på hvordan ulike objekter er relaterte. Du ville kanskje tro at en relasjonsdatabase ville være det rette verktøyet for dette, men om vi trenger å behandle svært store datamengder for å få fram klynger over for eksempel hvilken relasjon vi har til venner og venners venner i våre nettverk, så er en grafdatabase uslåelig.

Dessverre finnes det ingen standardiserte språk for dette, så Neo4J har utviklet sitt eget.

Ceph

Det aller heteste åpne filsystemet er Ceph, som man kan beskrive som en form for RAID, bare spredt over flere servere i stedet for flere harddisker. Det innebærer at man kan miste en eller flere servere i lagringsklyngen uten at driften påvirkes i nevneverdig grad.

Også her peker trenden mot at flere og billigere servere og lagringsenheter blir billigere i lengden, sammenlignet med et fåtall dyre komponenter med høyere kvalitet.

Selskapet bak denne teknologien ble nylig kjøpt opp av Red Hat, som tidligere også har kjøpt opp Glyph, et annet selskap som har utviklet et lignende filsystem.

OpenH264

Ett av de heteste prosjektene på klientsiden er Ciscos OpenH264. Mangelen av støtte for det programvarepatenterte videoformatet H.264 i åpne nettlesere er et stort problem. Her har Cisco fått til et kompromiss som de aller fleste aktører har godtatt.

Videodekoderen kan av rettighetsgrunner utelukkende distribueres i binært format, men Cisco har gjort koden helt åpen, og det er mulig å verifisere hele kjeden som brukes for å bygge den binære koden.

Nylig har Mozilla lagt inn støtte for Ciscos OpenH264 for å støtte avspilling av videoformatet.

WebRTC

Problemet med Skype er at både programvaren og protokollen er proprietær, og at brukerne er avhengige av serverne til Skype-tjenesten. Takket være WebRTC blir det nå mulig for en serveroperatør å sette opp denne typen kommunikasjon helt uten innblanding av eksterne aktører, helt basert på åpen klidekode.

WebRTC støtter blant annet videotelefoni, chat og fildeling. Denne teknologien støttes allerede av blant andre Google Chrome og Mozilla Firefox. På den andre siden finner vi Apple og Microsoft, som ikke støtter denne teknologien, etter som den konkurrerer med disse selskapenes egne teknologier og tjenester.

Docker

Docker har tatt åpen kildekode-verdenen med storm. Den gjør det mulig å standardisere komplekse serverkonfigurasjoner og enkelt dele disse mellom utviklere og systemadministratorer. Plutselig ble det såre enkelt å sette nye servere og applikasjoner i drift.

Men på samme måte som med Node.JS har prosjektet fått kritikk for å være for sentralstyrt, og konkurrenten Rocket ble startet opp av Linux-distribusjonen CoreOS. Selskapet bak Docker har på sin side hentet inn drøye 300 millioner dollar i risikokapital for å kommersialisere teknologien.

OpenDaylight

Om vi skal kåre ett moteord fra 2014, så må det være «programvaredefinert». Leverandørene av maskinvare for nettverket har i den senere tid latt seg tvinge av kundene sine til å begynne å samarbeide over grensene for å komme fram til et generelt, åpent programmerbart grensesnitt i stedet for private, proprietære løsninger.

Prosjektet som ledes av Linux Foundation går under navnet OpenDaylight, og her deltar et femtitalls organisasjoner. Blant de største sponsorene finnes vi Cisco, Ericsson, IBM, Intel, Juniper Networks og Microsoft.

Polymer

Et av de heftigste prosjektene vi har sett for webben, er Polymer fra Google. Med Polymer kan du bygge opp et bibliotek av dine egne komplekse HTML-objekter, eller såkalte «web components», som du deretter enkelt plasserer ut på nettsiden du jobber med.

Resultatet er ekstremt rene nettsider som er enkle å forstå. Teknologien ble presentert på den siste Google.IO-konferansen, og på prosjektets nettside finner du hurtigguider som gjør at du kommer i gang på få minutter.