Don't panic

Google-søk blir erstattet av KI-systemer som går ut på nettet og finner informasjonen du ønsker, og som gir informasjonen til deg slik du spesifiserer. ChatGPT har nettopp fått en slik søkemekanisme, noe som gjør at vi ikke lenger bør bli eksponert for reklame. Dette er disruptivt og får selvfølgelig store konsekvenser for søkeindustrien, som er basert på reklame og klikk.

Dette eksempelet viser hvordan KI vil endre bransjer og vaner. Vi er nå i starten av en tid som våre oldebarn vil se på som en industriell revolusjon. Jensen Huang sa følgende tidligere i år på World Governments Summit: «Denne industrielle revolusjonen handler ikke om produksjon av energi, ikke om produksjon av mat, men om produksjon av intelligens.» Og så fortsetter han: «Hvert land må eie produksjonen av sin egen intelligens, og det er grunnen til at ideen om suveren KI har oppstått.»

Det Jensen Huang sier er at land bør utvikle og forvalte nasjonale modeller. De store grunnmodellene som ligger bak blant annet ChatGPT er å regne som grunnleggende infrastruktur som næringsliv og offentlig sektor skal bygge sine tjenester på. Det er slike store grunnmodeller vi skal finjustere inn mot forskjellige bransjer og formål. Det er her verdiskapningen vil komme. Det er de finjusterte modellene som både skal øke kvalitet og effektivisere offentlige tjenester. Dette kan være for viktig for nasjonen til at vi overlater utviklingen av grunnmodellene til noen få store selskap.

Når man står ovenfor en ny, svært kompleks og disruptiv teknologi er det fort gjort å gå i panikkmodus. Hva skal regjeringen nå gjøre? Hva skal offentlig sektor og bedrifter gjøre? Hvordan skal privatpersoner forholde seg til dette? Og hva med alle feilene som generativ KI åpenbart gjør, hvordan skal vi forholde oss til det? Vi ønsker jo verktøy som er 100% pålitelige.

Vi må åpenbart bygge nasjonale strukturer for kunstig intelligens. Vi må ha systemer for kompetanseoverføring mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor. Og vi må ha energiske økosystemer for innovasjon hvor akademia og oppstartsselskaper går sammen. Firmaer må starte med eksperimentering og kompetansebygging. Min erfaring er at det ofte er noen ildsjeler med brennende interesse som må gå foran. Dersom man er heldig å ha slike personer i organisasjonen så må de få tid og mulighet til å eksperimentere. Da vil man finne ut hvordan verktøyene kan øke kvalitet eller spare tid og ressurser. Deretter må dette settes i system.

I flere av sine science fiction-verker skrev Isaac Asimov om Encyclopedia Galactica, som inneholdt summen av all kunnskap i galaksen. Douglas Adams spilte videre på dette da han beskrev Haikerens guide til galaksen. Douglas skriver: «Det sies at til tross for sine mange åpenbare (og tidvis fatale) unøyaktigheter, har Haikerens guide til galaksen solgt bedre enn Encyclopedia Galactica fordi den er litt billigere, og fordi den har ordene «DON’T PANIC» skrevet med store, vennlige bokstaver på omslaget.»

Nå er det tid for handling; det er tid for kompetansebygging; det er tid for investeringer fra regjeringens side, fra næringsliv og fra offentlig sektor. Men samtidig er det viktigere enn noensinne å beholde roen og ta de riktige beslutningene. Vi må lytte til fagfolk som faktisk har kompetanse, ikke nødvendigvis til de som roper høyest. Som Douglas Adams sier: DON’T PANIC!