Tar kunstig intelligens over evnen vår til å tenke?
Debatt: Kunstig intelligens og chatGPT har vært årets hype - med god grunn. Der vi før måtte tenke selv, kan vi nå stille et enkelt spørsmål til en maskin som bruker sekunder på å finne de samme svarene. Forlokkende, men mister vi noe på veien?
Hva skiller et menneske fra en maskin?
Ifølge den greske filosofen Aristotles (384 – 322 f.Kr) er menneskets særegne egenskap evnen til å tenke og resonnere. Vi har en fantastisk hjerne som er programmert til å forstå hvordan verden fungerer, inkludert følelser, ansiktsuttrykk og menneskelig interaksjoner. Vi er tilpasningsdyktige og leser situasjoner. En maskinlæringsmodell har ingenting av dette. ChatGPT har ingen følelser eller evner til å forstå hvorfor vi stiller spørsmål, men den er fantastisk til å finne data og gi oss svar. Det sparer oss for tid og krefter, og er naturlig noe vi omfavner.
Mister vi noe?
Spørsmålet er om vi mister noe når vi kan be en maskin gjøre alt for oss? Er noe av menneskets natur evnen til å streve, bruke tid, lese og være standhaftig for å lære seg noe nytt? Er prosessen like viktig som resultatet?
Det er vanskelig å gi noe entydig svar og det finnes ingen fasit, men det er fornuftig å reflektere over noen punkter:
Slutter vi å tenke selv når vi bruker kunstig intelligens?
Å tenke handler om å resonnere. Finne riktig svar på utfordringer som skal løses. Før måtte du selv finne ut hva du burde lese og hvordan du skulle presenterer et budskap. I dag kan vi spørre chatGPT om dette. ChatGPT kan dokumentere prosesser, skrive stiler for elever eller lage oppgaver for studenter. Den får til og med gode karakterer! Men formålet med å gi elever og studenter oppgaver er ikke å få produsert flest mulig stiler eller besvarelser i seg selv, målet er å få studentene til å øve på sammenstilling av informasjon og uttrykke seg. Om man alltid lar en maskin gjøre jobben og ikke trener på dette selv, blir man heller ikke god på å finne relevant informasjon og utrykke sine egne meninger.
Erstatning eller komplement?
Når vi ber chatGPT om hjelp har vi ofte en formening om hva vi skal ha, men trenger hjelp til å finne svaret. Tradisjonelt har vi lest oss gjennom artikler og bøker på jakt etter svar, og på vei mot svaret kan det hende noe nytt dukker opp som vi ikke hadde tenkt på. Bruker vi maskinlæring blindt og ukritisk kan vi ende opp med å gå glipp av mulighetene vi ikke visste fantes. Derfor bør vi alltid se på kunstig intelligens som et komplement til vår egen tenking fremfor en full erstatning.
Etikk og sosial innvirkning
Automatisering av arbeidsoppgaver og bruk av maskinlæring vil påvirke mange, og det kan føre til skjevhet i maktbalansen mellom de som har tilgang til og kontroll over teknologien, og de som ikke har det. De sosiale forskjellene kan bli enorme. AI-systemer er avhengig av store mengder data og dersom dataene inneholder fordommer eller diskriminering kan det forsterke skjevhetene. Evnen til å tenke og reflektere over dette vil være svært viktig når bruken av kunstig intelligens øker.
Tren på å tenke
Er Kunstig Intelligens døden for Aristoteles beskrivelse av vår særegne egenskap - evnen til å tenke og resonnere? Antakelig ikke, men vi er nødt til å trene på å tenke.
Er så Kunstig Intelligens døden for Aristoteles beskrivelse av vår særegne egenskap - evnen til å tenke og resonnere? Antakelig ikke, men vi er nødt til å trene på å tenke. David N. Perkins har skrevet en interessant bok, «The Intelligent Eye. Learn to think by looking at art». Perkins hevder at kunst kan være en kraftig læringsressurs som stimulerer til kreativ tenking og utfordrer oss til å se verden på nye måter. Kunst handler om å la tankene fare, resonnere seg frem til ulike scenarioer og tolke på ulike nivåer. Et kunstverk kan være flerdimensjonalt, ambivalent og mangefasettert, dermed krever det av vi reflekterer og tolker. Dette utfordrer vår evne til å tenke kritisk og se utover det åpenbare. Vi utvikler evnen til å legge merke til detaljer, se sammenhenger og tolke symbolske betydninger. Dette trener oss til å være oppmerksomme og reflekterende som er helt avgjørende for vår egen tenking.
Det er ikke lenger et spørsmål om AI kommer til å endre måten vi jobber på eller ikke. AI er her nå og påvirker oss allerede. Foreløpig må vi se på AI som en effektiv sparringspartner som kan utfylle våre egne tanker og synspunkter, samtidig som det kan hjelpe oss med mindre komplekse oppgaver slik at vi kan bruke tiden vår på mer krevende problemstillinger.
Det vil komme mye positivt ut av kunstig intelligens og maskinlæring, antakelig mer enn vi evner å forstå. Vi skal utforske dette, men bak gledesrusen må vi ikke glemme at vi også må tenke selv. Det er det som er menneskelig intelligens.
Lars Fjelddalen, Senior Manager - Business Consulting, Sopra Steria
