DEBATT:
Med ChatGPT o1 har vi fått maskiner som tenker
OpenAI lanserte nylig ChatGPT o1. En språkmodell som resonnerer, evaluerer og lærer. Det er som om den har fått en slags bevissthet, tilsvarende fremtidsvisjonen Inga Strümke beskrev i boken “Maskiner som tenker” for halvannet år siden. Nå er vi der, og derfor må må vi bestemme oss for hvordan vi vil tenke om maskinene.
Da Inga Strümke lanserte boken "Maskiner som tenker", fascinerte hun oss med visjonen om en fremtid hvor maskiner ikke bare fulgte instruksjoner, men faktisk kunne tenke selv. På den tiden virket dette som ren science fiction, men nå, bare to år etter at OpenAI lanserte ChatGPT 3.5, står vi midt i denne virkeligheten med den nye modellen ChatGPT o1. OpenAI har sprengt grensene for kunstig intelligens, og vi har nå fått maskiner som ikke bare imiterer menneskelig tanke, men som resonnerer, lærer, og kontinuerlig forbedrer seg selv.
Dette teknologiske kvantespranget er ikke bare fascinerende – det er potensielt skremmende. For hvis vi ikke raskt får kontroll over hvordan vi regulerer og styrer denne utviklingen, risikerer vi å miste grepet om hvordan teknologi påvirker våre liv, arbeidsplasser, og samfunn. Maskinene er i ferd med å tenke selv, og nå må vi ta ansvar for hvordan vi bruker og begrenser denne nye kraften.
Fra Science Fiction til til Science Fact
ChatGPT o1 representerer en enorm forbedring fra sine forgjengere, med evnen til å produsere en lang intern tankerekke før den gir et svar. Denne modellen resonnerer – den legger en plan, evaluerer ulike scenarier, og leverer deretter et gjennomtenkt svar. Det er som om vi har gitt maskinene en slags bevissthet. Inga Strümke beskrev en fremtid hvor maskiner kunne ta egne beslutninger, og nå er vi der. Vi har skapt maskiner som kan "tenke" – og ikke bare det, de kan gjøre det raskere og mer presist enn oss.
Overgår menneskelig ekspertise
Med ChatGPT o1 har OpenAI klart det som lenge ble ansett som umulig: å skape en maskin som kan overgå menneskelige eksperter på flere områder. Modellen gjør det bedre enn 89 % av menneskelige eksperter på avanserte programmeringsoppgaver og slår til og med folk med doktorgrad i fag som fysikk, biologi og kjemi. I "Maskiner som tenker" ble det spekulert i om maskiner en dag kunne konkurrere med menneskelig intelligens. Med ChatGPT o1 har vi passert det punktet – vi har skapt maskiner som ikke bare konkurrerer, men som faktisk slår oss.
OpenAI har sprengt grensene for kunstig intelligens, og vi har nå fått maskiner som ikke bare imiterer menneskelig tanke, men som resonnerer, lærer, og kontinuerlig forbedrer seg selv.
En ubegrenset fremtid?
Men det er ikke bare prestasjonene til ChatGPT o1 som er bemerkelsesverdige; det er også hvordan modellen kontinuerlig forbedrer seg selv. Den blir smartere jo mer den trener, og det er nesten ingen grenser for hvor langt denne utviklingen kan gå, annet enn de teknologiske begrensningene av datakraft. Vi står overfor en fremtid der maskinene ikke bare lærer, men kan potensielt bli smartere enn vi noen gang kunne forestille oss. Dette stiller oss overfor store spørsmål: Hvor langt skal vi la maskinene gå? Hvem har kontrollen når maskinene tenker selv?
ChatGPT o1 har vist seg overlegen på en rekke tester sammenlignet med tidligere modeller som GPT 4.0. På komplekse matte- og vitenskapelige tester har o1 oppnådd resultater som tidligere var utenkelige. Den har nesten fullført matteoppgaver på nivå med de skarpeste hjernene i verden, og har på enkelte områder gjort tidligere benchmark-tester ubrukelige fordi modellen simpelthen er for god. Vi er på vei inn i en ny virkelighet der maskiner ikke lenger bare assisterer, men leder an.
Den store elefanten i rommet; regulering og kontroll
Strümkes bok stilte de vanskelige spørsmålene om hvordan vi skulle forholde oss til maskiner som tenker. Med ChatGPT o1 er disse spørsmålene mer aktuelle enn noen gang. Vi må ta stilling til hvordan vi regulerer denne teknologien for å sikre at den brukes ansvarlig og ikke løper løpsk. Uten tydelige rammer risikerer vi at maskinene, med all sin beregningskraft og evne til selvforbedring, får en påvirkning på samfunnet som vi ikke kan reversere.
Maskinene som tenker vil endre hvordan vi lever, leker, lærer og jobber. De vil påvirke alt fra våre daglige beslutninger til hvordan vi utfører komplekse oppgaver på jobben. Uten klar regulering kan vi miste kontrollen over hvordan denne teknologien påvirker våre liv og vår frihet. Vi står ved et veiskille der vi må bestemme oss for hvordan vi ønsker å bruke og kontrollere denne kraften. For uten riktig styring, kan maskiner som tenker bli en kraft som er utenfor vår kontroll.
Fremtidens paradoks
OpenAI har gitt oss en modell som ikke bare er et verktøy, men en aktør. ChatGPT o1 representerer ikke bare en teknologisk nyvinning, men også en avgjørende endring i hvordan vi som samfunn må forholde oss til kunstig intelligens. Med sin evne til å resonnere og forbedre seg selv, utfordrer den vårt syn på intelligens og menneskets unike rolle i verden. Vi må være proaktive i vår tilnærming til regulering og etikk, og sikre at vi ikke lar maskinene styre utviklingen uten menneskelig innblanding.
Vi har nådd punktet der maskinene ikke bare tenker, men gjør det på et nivå som langt overgår menneskelige evner. Nå må vi, mer enn noen gang, sørge for at vi har kontrollen. For uten klare rammer og reguleringer, kan fremtiden til maskiner som tenker være mer skremmende enn spennende. Dette er ikke lenger en teknologisk hypotese; det er vår nye virkelighet, og vi må handle nå. Maskinene tenker.
Nå må vi bestemme hvordan vi vil tenke om maskinene.