4. klassinger bruker Ipad i undervisningen

Drammen ikt (D-ikt) og Citrix har gått sammen om et pilotprosjekt for å utrede hvilke læringsfordeler ny teknologi gir i barneskolen. Elever i 4. trinn og deres lærere benytter nå Ipad i undervisningen.

- Det er greit og gøy å jobbe med ipad på skolen, sier Mats Stene Everbrand (8).

Han synes at det aller beste med å bruke Ipad i undervisningen er at han kan jobbe med klokka, gå inn på apper og å bruke appen Salaby (Gyldendals læringsunivers for fag ved barneskolen) på internett.

Men Everbrand synes at de gjerne kunne ha brukt nettbrettet litt oftere enn hva de gjør i dag.

For undervisning

Joakim Bjørkelund er lærer for 4.trinnet ved Åskollen barneskole. Han forteller at de kun tar i bruk verktøyet når det er til det beste for undervisningen.

- Elevene måtte roes ned litt i starten, forteller han, og sier videre at han ofte får spørsmål fra elevene med ønske om å ta ibruk Ipaden. Men læreren er nøye med at de på forhånd skal prate om hva de skal oppnå før de tar i bruk nettbrett i undervisningen.

- Det har fra dag én har vært fokus på at Ipaden kun skal brukes til læring, sier han.

Bjørkelund synes også det er en stor fordel at man kommer raskere inn på en Ipad enn hva man gjør på en pc, og mener derfor at de får mer ut av undervisningen ved å bruke Ipad som læreverktøy.

Enkel i bruk

Det var tidlig i vår at D-ikt begynte planleggingen av pilotprosjektet. I mai presenterte de planen for skolene, og i juni fikk de tak i alle de 400 Ipadene. I september rulla brettene ut i fullskala løsninger til 44 skoler i alle kommunene i Drammen.

- Vi eier id-ene og konfigurasjonene, og har full kontroll på nettet, forteller Roger Pedersen. Løsningsarkitekten fra D-ikt, har jobbet tett sammen med Knut Alnæs som er Norgessjef i Citrix.

Både Pedersen og Alnæs har vært opptatt av at nettbrettene skulle være sikre og enkle i bruk.

Restriksjoner

Citrix Xen Mobile er mobilitetsplattformen de bruker for å sette restriksjoner. Mdm (Mobile Device management) er installert på alle ipadene. Alle får en app de logger seg inn på, deretter får de lisenser de pusher ut. Etter dette installeres appene fra App store.

- Dette gjøres bare en gang, og elevene trenger ikke å logge inn etter dette, sier Pedersen.

D-ikt har også mulighet til å sette opp restriksjoner om det skulle være ønske eller behov for det, men så langt har de vært nokså sparsommelige på dette området.

- Det er bedre å ikke være så restriktive. Blir man mer restriktiv blir det mindre sikkert, for brukerne er gode på å komme seg rundt. For mye restriksjoner kan gå på bekostning av sikkerheten, sier Alnæs.

Han skryter av D-ikt for å være et av de mest fremsynte ikt-organisasjonene ettersom de har tatt grep om mulighetene som pilotprosjektet gir.

- Drammen ikt er et godt eksempel på at dette fungerer bra, så andre burde gjøre det samme, sier han.

Tekniske 4. klassinger

Både Pedersen og Alnæs ønsker at prosjektet skal være starten på noe større. De håper at flere skoler, og at kanskje også helsevesenet vil ta i bruk Ipad etterhvert. De har så langt bare fått gode tilbakemeldinger fra skolene.

- Etter to til tre uker har elevene allerede laget video og rollespill på Ipadene. Dette er avanserte greier som jeg nok måtte ha brukt lengre tid på å lage, smiler Pedersen. Dette kan også læreren for 4. trinnet bekrefte.

-De er langt på vei forbi meg i bruk, sier Bjørklund.

I undervisningen bruker læreren apper som "Puppet pals", "Key note", tegnebrett, "Ithoughts" og "Book creator". Bjørklund kan fortelle at elevene er læringsdyktige og at de som regel bruker maks fem minutter med en gjennomgang før de tar i bruk en ny app.

Positive effekter

Bjørklund har sett flere positive effekter etter at klassene tok i bruk nettbrettet som læringsverktøy, og håper derfor at Ipad-bruken vil skrives inn i halvårs-planene fremover.

- De som ofte er urolige er i stand til å sitte lengre på stolen. Elevene får også produsert mer og får sjansen til å være mer kreative ved å bruke Ipad, forteller Bjørklund.

En annen positiv erfaring han har bitt seg merke i er at den muntlige aktiviteten har gått opp.

- Når elevene er ferdig vil alle vise frem det de har gjort, og terskelen for å stå opp og prate foran klassen har blitt lavere, sier Bjørklund.