Derfor flytter byene til skyene

Den fjerde industrielle revolusjonen kombinert med urbanisering gjør at byer må tenke over hvordan teknologi kan brukes for å heve innbyggernes levestandard. Det handler om å skape smarte byer. Byer som bruker teknologi for å gjøre byene til bedre steder å leve, bo og arbeide i.

I Norge har vi allerede i noen år hatt en nasjonal skystrategi, og flere offentlige aktører har tatt i bruk muligheten som ligger i teknologien. Det finnes også et nasjonalt nettverk, Nettverket Smartbyene, for kommuner som ønsker å bli smartere sammen. Et nettverk hvor norske byer møtes for å lære av hverandre, kopiere gode løsninger og unngå å gjøre samme feil.

Pandemien vi fortsatt står i synliggjort behovet for videre digitalisering og skalerbare it-systemer. Skyen er høyere på agendaen enn noen gang som et verktøy for å levere bedre, raskere og mer kostnadseffektive løsninger.

Men hva er det som egentlig skal til for å lykkes med en offentlig skystrategi for å gjøre byene våre smarte? Den første faktoren er innovasjon. De beste offentlige tjenestene er basert på ny teknologi og nye verktøy. Takket være skyen har offentlig sektor umiddelbar tilgang til banebrytende teknologi som IoT, maskinlæring og kunstig intelligens ved et tastetrykk. Og det uten behov for å investere store summer i teknologiinfrastruktur.

De største kommunene, og de minste byene, har nå tilgang til den nyeste teknologien der det kun betales for faktisk kapasitet og bruk. Eksperimenter kan gjennomføres i liten skala uten forpliktelser til gjennomføring. Skyen gjør det også mulig å ha full kontroll på hele teknologstabelen og dataene som produseres uten å være låst inn i en langsiktig kontrakt.

En annen suksessfaktor er elastisitet. Noe som i praksis betyr at valgt teknologiløsning må håndtere en økning i etterspørselen – planlagt eller ikke. Vel så viktig er ivaretagelsen av sikkerheten og personvernet til byens innbyggere. Med skyen får det offentlige datasentre og nettverk utviklet for å beskytte identiteter, applikasjoner og enheter. Det er eierne av selve dataene som bestemmer hvor de skal lagres, hvem som har tilgang og hvilket ressurser som til enhver tid skal være tilgjengelig. Ikke minst er all data sikret via avansert krypteringsteknologi.

Den minst håndgripelige suksessfaktoren er såkalt aspirasjon. Det handler om å tenke enkelt, men samtidig stort. Tjenester som for få år siden var umulig å utvikle er nå en realitet. Et konkret eksempel er hvordan AWS sitt analyseverktøy brukes av det nederlandske selskapet SkinVision for diagnostisering av hudkreft. En enkel, men samtidig komplisert, app som skanner føflekker for å kartlegge om de er friske eller potensielt ondartede. Appen, som er gratis, bruker avansert maskinlæring for raskere diagnostisering for raskere behandling. Til syvende og sist handler det om å redde liv.

Det finnes en rekke eksempler på hvordan det offentlige i hele verden bruker skyteknologi for å effektivisere og forenkle alt fra offentlig transport og helsevesen til sikkerhet. I England bruker Transport for London (Tfl) åpne data for å gjøre det enklere å reise for byens millioner av pendlere. Europol bruker AWS-teknologi for å bekjempe internasjonal kriminalitet og terrorisme. Norske Ambita, som leverer innsikt til eiendomsmarkedet, har redusert de operative kostnadene med 40 prosent ved å migrere eiendomsdata til skyen. Eksemplene er mange.

En ting som er sikkert er at innbyggerne får et tryggere, mer effektivt og bedre sted å bo når byene nå flytter til skyene. Vi går en veldig spennende urban teknologisk fremtid i møte.

Susann Hjort, leder for offentlig sektor for AWS i Norden