It-avdelingen og skyen

Det sies at it-direktørens våte drøm er at «en dag er it noe som kommer ut av et høl i veggen». Og at cloud computing er drømmens oppfyllelse. Nå er det ikke samstemmighet i bransjen om hva «cloud computing» skal defineres som, men la oss i denne sammenhengen gå for at det dreier seg om å kunne kjøpe som tjenester, gjerne på internett, det som du ellers ville måtte håndtere selv.

Egen infrastruktur med servere, rutere og svitsjer; egne pc-er med operativsystemer og policyer; egne applikasjoner med tilhørende lisenser. Det koster penger. Mye penger. Tenk så greit om det kan erstattes med et hull i veggen. Da blir spørsmålet:

Hva med dem som står på den andre siden av veggen og skal sørge for at kunnskapsarbeiderne i virksomhetene får arbeidsredskapene de trenger?

Vedlikehold koster

Dagens it-budsjetter går i svært stor grad til vedlikehold og opprettholdelse av tingenes tilstand. Bransjen er relativt samstemmig på at mellom 70 og 80 prosent av it-kostnadene går til vedlikehold av eksisterende systemer, mens bare 20-30 prosent går til videreutvikling. Altså gjelder det å få vedlikeholdskostnadene ned.

Nå kan det diskuteres om andelen som utgjøres av vedlikeholdskostnader reflekterer at it-budsjettene er for små og lite fremtidsrettede, eller om det virkelig er sånn at de går med til å flikke på gammel infrastruktur og mye manuelt arbeid. Den diskusjonen lar vi ligge her.

Mye av it-avdelingens tid går med til å sette opp nye servere, nye nettverksenheter, nye klienter, sørge for å fikse feil som oppstår på de samme, og ikke minst holde dem oppdatert med de siste feilfiksene og patchene. Du kan ikke bruke skyen, eller noe annet begrep, som trylleformular for å håndtere de løsningene som finnes. Som alltid når noe nytt innføres, vil det medføre endringer i det eksisterende. Så hvor kan cloud computing by på fordeler for it-avdelingen?

Mindre administrasjon

De fleste it-prosjekter starter med spesifisering og anskaffelse av nødvendige ressurser: Maskiner kjøpes eller frigis fra annen bruk, operativsystem og tilliggende herligheter installeres og konfigureres og når systemet er oppe og klart til bruk, har det gjerne gått en måned eller to.

Dersom du i stedet kan bestille de nødvendige ressursene ved hjelp av en webside og et kredittkort, og i tillegg ha systemet oppe og hoppe i løpet av et par timer er fordelene lette å se. Denne formen for å levere datatjenester kalles av amerikanere gjerne «utility computing» ut fra sammenligningen med kraft- og vannforsyning, som kalles «utilities».

Kjente tilbydere av dette er Amazon.com, IBM og Sun. For it-avdelingen vil utility computing gjerne arte seg som at de får tilgang til store mengder jern – servere og infrastruktur, men at de må konfigurere og administrere selv. Så det fortsatt vil koste tid og krefter – ikke minst at dette må håndteres via fjerntilgang.

Vi er nok ikke er kommet så langt som at denne formen å drifte it er noe de fleste virksomheter kan ha nytte av, selv om det er flere som hevder det. Det er fortsatt problemstillinger rundt sikkerhet og personvern som ikke er løst. Også når det gjelder tjenestekvalitet, prising og avregning, og ikke minst hva som egentlig kan leveres, er vi litt i skyene.

Virtuelle bokser

Men det er en annen fordel med utility computing som mange kanskje vil kunne trekke fordeler av, også allerede i dag: Vi har ikke noe godt norsk ord for dem, virtual appliances. Virtuelle apparater tilbys av hundrevis av leverandører, som sikrede «bokser» som kan plugges inn over alt og gjøre nytte for seg.

Som sine maskinvare-søsken på datarommet, kommer gjerne virtuelle appliances ferdig konfigurerte og klare til å utføre sine oppgaver. Det finnes en rekke slike løsninger for nettverksovervåking, forskjellige sikkerhetsfunksjoner og annet som typisk ligger under it-avdelingens ansvarsområde.

I stedet for å kjøpe en maskinvareenhet for å analysere trafikken inn mot virksomhetens web-løsninger og håndtere skadelig kode, for eksempel, kan en virtuell enhet plasseres i skyen og trafikken rutes om denne. For virkelig å spare penger, kan det være verdt å vurdere de svært mange tilbudene som finnes innen åpen kildekode når det gjelder slike løsninger.