Skyfri himmel?

Nylig besluttet verdens mest verdifulle selskap Apple å etablere et stort datasenter i Danmark. Saken ble så vidt nevnt i norske media. Men saken burde vært et viktig element i en diskusjon om norsk næringspolitikk og om kraftkrevende industri. Datasentervirksomhet er en ny kraftkrevende industri.  Norge fører en politikk som skyver fremtidens arbeidsplasser bort fra landet vårt. 

Plasseringen av Apples datasenter i Danmark er ikke tilfeldig.  Apple begrunner sitt valg med tilgang til fornybare energikilder, og anfører at de bygger datasenteret ved siden av en av Danmarks største trafostasjoner.  Trafostasjonen tilhører paradoksalt nok norske Statnett og er det punktet der 1.700 MW (mega watt) norsk vannkraft fra de fire Skagerrak-kablene kommer inn i det danske kraftnettet. 

Datasentervirksomhet bruker mye energi, og har typisk et stabilt strømforbruk gjennom hele døgnet, hver eneste dag året rundt. Apple er opptatt av å benytte seg av fornybar energi - og skal altså bruke norsk kraft, eksportert til Danmark, for å levere sine nettjenester. 

«Skytjenester», eller det å plassere it-tjenester i «skyen» er i dag blitt vanlig terminologi og de fleste av oss benytter i dag disse tjenestene. «Nettskyen» er alt annet enn svevende - den befinner seg rent fysisk i moderne og svært kraftkrevende datasentre.

Tidligere har både Google og Microsoft etablert sin datasentervirksomhet for Europa i Finland, Facebook har etablert seg i Sverige og nå altså Apple i Danmark.  Grunnen til at disse gigantene i internasjonal it bygger i Skandinavia er vårt kalde klima og vår tilgang til fornybar energi. Serverne i datasentre trenger nemlig kjøling, mye kjøling. I Skandinavia kan vi tilby dette gjennom naturlig kjøling fra omgivelsene, det være seg i form av kald luft eller kaldt vann.  I tillegg har vi i Skandinavia, kanskje bortsett fra Danmark, rimelig god tilgang på fornybar energi i forhold til andre deler av Europa.

I Norge, som skiller seg ut, er tilnærmet all produksjon av elektrisk kraft fra vannkraftverk (98,5 prosent), og vi har et netto økende overskudd av elektrisk kraft. Nettopp derfor har vi også blant de laveste strømprisene i Europa. Statnett bygger nå kabler til Danmark, Tyskland og England, for å eksporter noe av vårt kraftoverskudd.  

Større deler av denne overskuddskraften i Norge burde imidlertid kunne brukes til å utvikle nye industri- og kompetansemiljøer. Dersom vi velger å eksportere råvaren strøm, uten bedre utnyttelse av strømmens nasjonale verdiskapingspotensial, gir Norge samtidig også fra seg muligheten til å vri norsk økonomi i ønsket grønn og bærekraftig retning.

En datasenteretablering gir omfattende ringvirkninger - ifølge Boston Consulting Group tilfører bare Facebook’s etablering i Luleå den svenske økonomien ni milliarder svenske kroner og 4.500 arbeidsplasser gjennom en tiårsperiode. 

I Green Mountain har vi gjort en analyse av ringvirkningene av våre datasentre («colocation data center»). Vår analyse viser at 1 MW energiforbruk skaper ca. 30 arbeidsplasser. Vi er eiere av to slike sentre, hver med en kapasitet på 25 MW. Våre sentre vil således direkte og indirekte skape i størrelsesorden 1.500 arbeidsplasser når de er ferdig utbygd, gjennom bygging, etablering, vedlikehold og drift av all datainfrastrukturen.

Ferdig utbygd vil det være installert datautstyr for minst 15 milliarder kroner i våre to datasentre. Som de fleste sikkert har erfart blir datautstyr fort gammelt, og bransjen regner derfor kun med tre til fem års levetid på utstyret. Etter endt levetid skal alt datautstyret tas ut, informasjon skal slettes, servere destrueres, alt skal miljøhåndteres og nytt utstyr skal kjøpes og monteres, kables, settes i drift og så videre.  Til sammen vil det i våre to sentre altså i snitt investeres mellom tre og fem milliarder kr. hvert eneste år, år etter år.  En stor del av denne økonomiske aktiviteten tilføres nærområdet, regionen og landet for øvrig. Vi mener det nettopp er slike arbeidsplasser Norge trenger å utvikle.

I fjor reduserte Finland sin elavgift til store datasentre (over 5 MW), det samme gjorde Danmark for alle aktører og Sverige har varslet at de vil følge Finland. I Norge diskuteres nå om vi også skal følge etter.

Green Mountain mener at Norge umiddelbart må følge etter slik at våre datasentre kan få samme betingelser som annen kraftkrevende industri i Norge, og ikke minst slik at vi får samme rammebetingelser som våre naboland.

Skal norske aktører kunne vokse, er vi avhengige av å få internasjonale kunder inn i våre datasentre. Vi må da ha konkurransedyktige rammebetingelser på den viktigste innsatsfaktoren elektrisk strøm. Virkningen av å ha et avgifts regime som påfører norske aktører merkostnader demonstreres effektivt av Apple - man velger et annet land for etableringen, paradoksalt nok basert på kraftleveranse fra Norge.  

Resultatet av de politiske vedtakene i de andre nordiske landene er at Norge, som er det landet som har klart mest fornybar energi å tilby med de laveste strømprisen i markedet, går tapende ut på grunn av det norske avgiftsnivået for strøm til datasentre. Vi  mangler norsk tempo og strategisk politisk beslutningsevne.

Danmark sørger for at Apple i dag kan kjøpe norsk vannkraft i Danmark til en pris som er ca. 35 prosent lavere per kWh (kilo-watt-time) enn en norsk aktør kan kjøpe samme strømmen for i Norge. Forskjellen skyldes ene og alene avgiftspolitikk.  Slik sørger vi for å eksportere mengder av arbeidsplasser, og unnlater å bygge fremtidsrettede kompetansekrevende arbeidsplasser.  

Når vi vet at ca. 50 prosent av driftskostnadene ved et datasenter er strømkostnader, er det nå åpenbart at Norge nå er i ferd med å tape kampen om de store datasentrene til våre naboland. Og de bruker norskprodusert grønn energi.

«If you snooze, you lose».

Knut Molaug er administrerende direktør i Green Mountain.