Kroppsnær teknologi vil revolusjonere arbeidslivet

En gang i tiden var det bare tv-spioner og kinolerretets hemmelige agenter som hadde datamaskiner innebygd i sine briller, armbåndsur og ringer.

Men nå eksploderer dette markedet i den virkelige verden, melder IDGs nyhetstjeneste.

Voldsom vekst

For noen dager siden fastslo vi her i Computerworld at det er voldsom vekst i salget av kroppsnære elektronikkprodukter. Fitbit og Apple Watch leder an i et marked som vokste med 174 prosent fra 2014 til 2015.

Et par uker tidligere la Stiftelsen Elektronikkbransjen frem 2015-statistikk som viste eksplosiv vekst i salget av smartklokker her i Norge, en tredobling fra året før til 240.000 smartklokker. Og tallet på smartarmbånd ble fordoblet til hele 480.000 solgte enheter.

Friluftsliv og teknologi

De fleste ser på kroppsnær teknologi som noe som først og fremst har med forbrukermarkedet å gjøre. Det gjør også Elektronikkbransjen: – Nordmenn er både glade i friluftsaktiviteter og ny teknolog, kommenterte kommunikasjonssjef Marte Ottemo.

Men i USA kaster både analytikere, forskere og it-ledere seg nå over en ny trend: stadig flere bedrifter ikke bare tester ut, men har også begynt å rulle ut kroppsnære elektronikkprodukter til sine ansatte.

Dette gjelder blant annet i store nisjemarkeder som helsevesenet og oljebransjen, ifølge IDGs nyhetstjeneste.

Smarte briller og hjelmer

Eksempler på bruk av slik teknologi i jobbsammenheng er legere og sykepleiere som bruker «smarte» briller slik at de har begge hendene ledige når de skal bla i pasientjournalene, og ansatte på oljeplattformer som har «smarte» hjelmer slik at eksperter på land kan følge med og bistå med instruksjoner når vanskelige arbeidsoppgaver skal utføres.

Det finnes også eksempler på at lagersjefer nå kan følge med på data fra smartklokker før de fatter viktige beslutninger. Dermed slipper de å forlate et møte for å sjekke status et eller annet sted i lageret eller å fumle med bærbar pc. Isteden er de nødvendige dataene raskt tilgjengelig på håndleddet.

– Alt dette kan gjør folk mer effektive og i stand til å gjøre jobben bedre, sier Maribel Lopez, gründer og sjef for Lopez Research i San Francisco. Analysefirmaet følger mobilmarkedet tett.

Kontoret neste

Hittil har spørsmålet om bruk av kroppsnær teknologi i bedriftene dreid seg mest om fabrikkgulvet og ute i felten, men hva med kontorarbeid? Kunnskapsarbeidere har så langt vist liten interesse for å integrere smartteknologi i sin arbeidssituasjon ut over å bruke nettbrett, smarttelefoner og smartklokker.

Men entusiastene og pådriverne i bransjen er overbevist om at kroppsnær teknologi etter hvert vil bane seg vei inn i alle slags bedrifter.

Vinnerne vil bli de bedriftene som greier å finne spesifikke grunner til å bruke kroppsnær teknologi på en måte som endrer og forbedrer forretningsprosessene, sier en talsperson for Deloitte Consulting.

Dette dreier seg vel å merke ikke om å overføre samme informasjon fra en bærbar pc eller en smarttelefon til smartklokker og smartbriller.

– Isteden handler det om å finne nye måter å bruke kroppsnær teknologi på som anskueliggjør, forbedrer og forsterker forretningsprosesser, sier teknologidirektør Bill Briggs hos Deloitte.

Dette innebærer også å kombinere kroppsnær teknologi med andre nye teknologier som skytjenester, Tingenes Internett og analyseverktøy som gir informasjon og innsikt i sanntid.

Logistikkbransjen

Blant bransjene som er kommet lengst på bruk av kroppsnær teknologi finner vi store transport- og budfirmaer som har store logistikkutfordringer. Dette gjelder for eksempel kjente aktører som Fedex og DHL.

Fedex Ground er en av pionere i USA og har i mer enn 10 år utstyrt sine medarbeidere med «ring-skannere» som ved hjelp av radiokommunikasjon leverer data som hjelper til med mest mulig effektiv sortering, opphenting og levering.

DHL, en global aktør i bransjen, prøver nå ut en løsning i en lagerbygning i Nederland der de ansatte har smartbriller som ved hjelp av grafisk informasjon foran øyet guider medarbeiderne rundt i lagerlokalene for å finne varer. I kombinasjon med skanning av etikettene skal denne teknologien ha økt effektiviteten med 25 prosent.