10 forbrukertrender for 2015
Roboter, tankedeling, lengre liv og tilkoblete barn er noen av godbitene.
Når ethvert år går mot slutten kommer den årvisse føljetongen med spådommer for det nye året. Her kommer dagens innspill fra Ericsson Consumer Labs, der spådommene særlig dreier seg om trender for forbrukermarkedet.
"Den eskalerende effekten av at smarttelefoner blir en del av samfunnet er forbløffende. Vi prøver ut nye app'er og beholder dem vi tror vil forbedre, berike eller forlenge livene våre. Og det i et så raskt tempo at vi ikke engang legger merke til at våre holdninger og atferd endrer seg raskere enn noensinne. Tjenester og produkter som inntil nylig virket helt utenkelige blir nå lett akseptert og antas raskt å nå ut på massemarkedet", sier Michael Björn, forskningssjef ved Ericsson ConsumerLab i en pressemelding.
Listen fra Ericsson inneholder både velkjente spådommer og litt mer obskure framtidsvyer. Her er listen for 2015 og fremover, slik Ericsson Consumer Labs har ført den i pennen:
- Streamet fremtid. Mediabruksmønsteret globaliseres. Seere dreier seg mot brukervennlige on-demand-tjenester og tilgang til videoinnhold på tvers av platt-former. 2015 blir historisk, da fler vil se strømmet video enn kringkastet TV hver uke.
- Hjelpsomme hjem. Vi ønsker oss sensorer i hjemmet som varsler om f.eks. vannlekkasjer, elektrisitetsproblemer og når familiemedlemmer kommer og går. Halvparten av oss ønsker å kunne fjernkontrollere om de har husket å skru av kaffetrakteren.
- Tankedeling. Det fortsetter å komme nye kommunikasjonsformer og måter å holde kontakt med familie og venner på. Mange smarttelefoneiere vil bruke "wearbles" for å kommunisere med andre direkte via tankene - og tror dette blir vanlig innen 2020. Fler enn 7 av 10 tror vi da vil bruke tankene til å styre husholdningsapparater, f.eks. bytte kanaler på TVen.
- Smarte innbyggere. Smarte byer er spennende, og vil ha høy fokus i 2015 og videre. Men en viktig gevinst av dette kan komme som en bivirkning, i form av skiftende atferd hos innbyggerne. Ettersom internett holder oss mer oppdatert og vi blir mer oppkoblet via tingene rundt oss, tar vi også bedre beslutninger. Vi tror kart over trafikkflyt, apper for sammenligning av energiforbruk og sanntidssjekk av vannkvalitet på offentlige steder vil være dagligdags innen 2020.
- Delingsøkonomien. Internett gjør det stadig enklere å dele informasjon, og gir delingsøkonomien et enormt potensial. Halvparten av alle smarttelefoneiere er åpne for ideen om å leie ut ledige rom, personlige husholdningsapparater eller fritidsutstyr fordi det er praktisk og økonomisk. Å spare penger vil være viktigere enn å tjene penger.
- Den digitale lommeboken. 48 prosent av smarttelefoneiere foretrekker å bruke telefonen for å betale for varer og tjenester. 8 av 10 tror smarttelefonen vil erstatte hele lommeboken innen 2020. Men 72 prosent ønsker også å kunne fjern-utkoble denne funksjonen dersom telefonen blir mistet eller stjålet.
- Personlig informasjon. Deling av informasjon er greit når det gir fordeler, men vi ønsker ikke at alle skal vite alt om hva vi driver med. 47 prosent ønsker å kunne betale elektronisk uten automatisk overføring av personlig informasjon, mens 56 prosent ønsker at all internett-kommunikasjon krypteres.
- Lengre levetid. Mange smarttelefoneiere tror skybaserte tjenester gir dem muligheten til å leve sunnere og lengre. Trenings-apper, pulsmålere, puter som måler søvnmønster og tallerkener som måler kalori-inntak antas å bidra til å forlenge våre liv med opp til to år pr. applikasjon.
- Hjemme-robot. Tanken på hjemmeroboter som hjelper til med daglig husarbeid, som f.eks. klesvask og matlaging, eller hjelpe barna med lekser, ønskes velkommen. 64 prosent tror dette vil være vanlig i hjemmet innen 2020.
- Barn tilkobler alt. Barn vil fortsette å drive etterspørselen etter et mer håndgripelig internett, hvor den fysiske verden er like tilkoblet som skjermene på deres enheter. 46 prosent av smarttelefoneiere tror barn vil forvente at alle gjenstander er tilkoblet når de blir eldre. 45 prosent sier at barn allerede i dag hovedsakelig leser fra internett fremfor trykte medier.