Undervannsskyen​

Om du skulle være en dreven quizer så kan det tenkes at du husker at Great Eastern var navnet på et skip på 1800-tallet. Den kjempestore hjuldamperen, 22.000 tonn og 211 meter lang ble i følge verdensoraklet Google, sjøsatt i 1858 ved et verft i London. I fire tiår var det verdens overlegent største skip.  

Konstruktøren het for øvrig Brunel og han var ingen noksagt; på BBC sin liste over de 100 største briter gjennom alle tider kommer han på en imponerende andre plass, bare slått av Winston Churchill. Prinsesse Diana, Darwin og Shakespeare følger på de neste plassene. Great Eastern hadde lugarer til ca. 4.000 passasjerer, og var tiltenkt å skulle gå i trafikk mellom England, India og Australia. Sjøsettingen skjedde ikke uten veer. Det måtte faktisk fire forsøk til.

Skipet som opprinnelig var gitt navnet Levithan (som i følge sagnet er kjempestort sjøuhyre), ble endret til Great Eastern da det omsider kom på vannet. Men før en kom så langt fikk konstruktør Brunel slag på dekket under testing av motorene og døde. Og problemene fortsatte. Under jomfruturen eksploderte en av kjelene; fem fyrbøtere omkom. Planene for bruken av skipet ble endret. Reisemålene Asia og Australia ble til Amerika.

Men ankomsten av verdens største skip til amerikansk havner vakte liten oppsikt i 1861. Den amerikanske borgerkrigen var brutt ut. Ikke engang det faktum at den gikk på grunn under innseilinga til New York fikk overskrifter. Skjæret utafor Long Island ble for øvrig senere gitt navnet Great Eastern Rock. 

Etter å en kort periode, som troppetransportskip i Amerika, skiftet skipet eier. Og det er nå båten blir interessant for oss. Samuel Morse hadde tatt patent på telegrafen ca. 25 år tidligere. Samme mann hadde også i samme veiva oppfunnet et alfabet som har fått hans navn. Dermed ble det mulig å sende meldinger langs kopperkabler over lange avstander. Hoder med stor takhøyde begynte raskt å tenke. Enn om…?

I 1858 lyktes det marinefartøyene HMS Agamemnon og USS Niagara, etter flere mislykkede forsøk, å legge en kopperkabel fra Valentia Island i Irland tvers over Atlanteren til Trinity Bay på New Foundland. Den første telegrafmeldinga som ble sendt gjennom kabelen var : “Europe and America are united by telegraphy. Glory to God in the highest”.

Bare tre uker senere ble denne første kabelforbindelsen riktignok brutt. Men investorene bak Great Eastern begynte å tenke; kanskje det endelig skulle bli mulig å tjene penger på skipet? Hva om den ble ombygd til et kjempestort kabelutleggingsfartøy? Som sagt så gjort. I løpet av de neste ti årene la skipet ut ca. 60.000 km med undersjøiske kabler mellom de fleste kontinentene. En hadde så smått begynt på informasjonsrevolusjonen.

Disse kablene transporterer i dag mer enn 99 prosent av verdens internasjonale informasjon.

I dag finnes det mer enn 300 slike kabler. Kopperet er erstattet med glassfiber. Like tynt som et menneskehår. Disse kablene transporterer i dag mer enn 99 prosent av verdens internasjonale informasjon. Disse forbindelsene er livsviktige. Nytten målt i penger er astronomisk. Kabelbrudd forekommer i dag også, i snitt må en av de 300 repareres hver tredje dag.

I dag har vi stort fokus på dataenes konfidensialitet? Hvor lett er det å avlyttet en fiberkabel på havbunnen? Det verserer en del ubekreftede historier om slik spionasje fra den kalde krigen. Den største risikoen når det gjelder avlytting er stedene der kablene kommer på land. Der blir som kjent de optiske signalene som overføres gjennom fibrene transformert til elektriske signaler som kan behandles av algoritmer i datamaskiner. Og her, i det såkalte cyberspace  er mulighetene mange. «Send the marines», sang Tom Lehrer på syttitallet. I dag fins også andre alternativer. Spør Edward Snowden.

I dag er begrepet cloud computing på mange it-folks lepper. Er det kanskje misvisende å bruke det uttrykket når informasjonen som behandles tvert i mot blir transportert på bunnen av verdenshavene?

Om det skulle være noen som etter dette vil vite mer om kabelutleggingsfartøyet Great Eastern også etter at dets 60.000 kilometer med kopperkabel er blitt fullstendig utdatert - skipets mast står i dag ved enden av den den ikke ukjente tribunen, The Kop, på Anfield Road, Liverpools FCs hjemmebane.

Sigmund Hov Moen er frilansjournalist, høgskolelektor i it ved Westerdals, og teoretisk fysiker fra NTNU.