Årets beste skoletime

Frivillige ildsjeler fra Lær Kidsa Koding og flere store og små it-bedrifter stiller denne uken opp på skoler over hele landet for å lære elevene å programmere i regi av Lær Kidsa Koding-prosjekt Kodetimen.

Internasjonalt arrangement

Mot slutten av forrige uke var det 100 skoler og godt over 5 000 påmeldte elever, og en hel skoletime avsatt til programmering. Og det er bare i Norge. Kodetimen i Norge kjøres i godt internasjonalt samarbeid med code.org, og i fjor var det på verdensbasis hele 55 millioner skoleelever som gjennomførte "Hour of Code".

Støttet av selskaper som Microsoft og Bill Gates i egen høye person. Den amerikanske presidenten Barack Obama arrangerte til og med en kodetime i det Hvite Hus. Presidenten påpekte i følge Wired viktigheten av teknologikunnskap, og sier i en kick-off video at

"hvis vi vil at Amerika skal holde seg i forkant, da trenger vi at unge amerikanere som deg mestrer verktøyene og teknologien som kommer til å forandre måten vi gjør omtrent alt på".

Opplegget som brukes i Kodetimen her i Norge er basert på ferdig materiale fra Storbritannia.

Fra konsument til produsent

Øystein Gulbrandsen, til daglig konsulent i Teleplan Consulting, og masterstudent Line Moseng er prosjektledere for Kodetimen i Norge i regi av ildsjelene i Lær Kidsa Koding.

Computerworld har møtt Gulbrandsen for å en prat uka før det braker løs. Han er veldig tydelig på viktigheten av å forstå og lære om teknologi, gjerne så tidlig som mulig.

- Det er veldig mange barn som bruker tid foran pc-en. La dem produsere noe, ikke bare konsumere, sier Gulbrandsen.

Han synes, i likhet med alle ildsjelene som har meldt seg frivillig, at programmering er moro. Like moro er det å gi av seg selv og dele den gleden med andre.

- Det er veldig moro å se gleden ved mestring. Det er kjempemorsomt, og det er derfor vi bruker fritiden på det. De andre kan beholde Champions League, sier Gulbrandsen og smiler.

Noe for alle trinn

Men ett sted må man begynne.

- Begynnertingene er veldig enkle, og målet er at i løpet av en time så skal elevene ha programmert et spill, forteller Gulbrandsen.

Riktignok kan det være en liten utfordring å programmere med barnehagebarn, men Gulbrandsen forteller at jo - det er et opplegg for dem også, dog uten datamaskiner.

- Det er et spill, noe lignende brettspillet Roborally, men enklere. Når barna ikke er nøyaktige nok, faller det sammen, og barna ler høyt! Det fungerer bra.

Fra tredje til syvende klasse brukers programmeringsspråket Scratch, som Gulbrandsen selv er veldig begeistret for. Han har for eksempel brukt det for å lage presentasjoner, gjerne i sammenheng med Kodetimen eller Lær Kidsa Koding. Verktøyet er visuelt, og lett å lære. Programmeringen består i å klikke, dra og sette sammen bokser med forskjellig funksjonalitet. Grensesnittet inviterer til eksperimentering og utforsking etter hvert som eleven lærer seg det grunnleggende. En fordel med Scratch er nettopp det visuelle, at du kan endre og se resultater raskt.

- Man er gjerne litt utålmodig i begynnelsen, og det er moro å prøve seg frem, forteller Gulbrandsen.

Han forteller videre om eksempelet han har brukt mest for fjerdeklassinger. Et spill i Scratch er et spill der du flyr rundt og skyter ned noen hekser. Du bestemmer selv om du vil ha blå eller grønne hekser, eller spøkelser for eksempel.

- Etter en time så har elevene programmert et spill. Da har du programmert noe, du har laget et eget spill, sier Gulbrandsen.

For de eldre elevene er oppegget litt mer avansert, og de lærer å utvikle Android-apper med Java. Noen blir riktig flinke, og klarer å lage applikasjoner som er gode nok til å legges ut til salg på Google Play.

- Det er moro å kunne tjene litt penger på hobbyen din, legger Gulbrandsen til.

Hvorfor programmere i skolen?

Et argument som Gulbrandsen ofte hører fra skeptikere er "hvorfor skal alle lære seg å programmere". Det korte svaret er "du blir ikke data-kyndig av å oppdatere status på Facebook", som Gulbrandsen formulerer det.

Det litt mer omfattende svaret er at nå er det tross alt slik at verden blir mer og mer digital, og teknologi er over alt. Selv om situasjonen hypotetisk (om enn urealistisk) sett skulle bli slik at all programvaren som brukes i Norge skulle bli kjøpt fra utlandet, så er det fortsatt behov for forståelse.

Med programmering får du forståelsen, og du lærer konsentrasjon, får utfolde deg kreativt og lærer å legge merke til detaljer. Og det er klart at det er en del teknologiske ting det er lurt å forstå.

- Vi trenger flere utviklere, og kanskje det er bra at noen leser koden som skal sitte i mobiltelefonsenderne våre. Det er viktig at datamaskinen ikke blir en TV du trykker på, påpeker Gulbrandsen.

Det er kanskje bare et tidsspørsmål før programmering blir like obligatorisk som matematikk og fysikk.

Se til Storbritannia, Finland

Politisk sett er det et stykke igjen før programmering kommer som fast innslag i timeplanen, og Lær Kidsa Koding kjemper mot en del andre gode saker som også trenger plass. Det er jo vanskelig å argumentere mot at elevene bør lære å svømme, løse ligninger eller lære å lese.

På den annen side, så har den norske sjakk-mesteren Magnus Carlsen ført til at spillet Sjakk er på vei inn i skoler her og der. Sjakk lærer også elevene om logikk og konsentrasjon, i likhet med programmering. Det er på tide å få koding inn i skolen, mener Gulbrandsen. Med programmering lærer eleven problemløsning, systematisk tenking, konsentrasjon og kreativitet. Alt tyder videre på at disse kunnskapene også flyter over i andre fag.

I Finland og Storbritannia setter de snart i gang, Kina og Australia vil innføre koding, og i Estland er det allerede et obligatorisk fag.

- Mange land rundt oss gjør det Når vi ser land vi skal konkurrere med i fremtiden gjøre det, så tror vi det kommer hit også, tror han.

- Skal landet ditt utvikle det nye Facebook, da må du ha programmering, avslutter han.

Lærere som er interessert i å delta i Kodetimen, men som ikke har meldt seg på, kan ta kontakt med Lær Kidsa Koding. Materiale kan lastes ned her.