Å identifisere problemer blir den viktigste ferdigheten

Etter OpenAI sin lansering av ChatGPT har mange stilt spørsmål ved menneskers rolle i fremtidens arbeidsliv. Vil måten vi jobber på endres, og i så fall, hvilke menneskelige ferdigheter blir viktig fremover?

Problemløsning

Den viktigste menneskelige ferdigheten kommer til å endres fra å løse problemer, til å identifisere problemer. Dette står i kontrast til hvordan arbeidsplasser har fungert siden den industrielle revolusjon. 

I tiår har vi fokusert på å ta et åpenbart problem og finne en ikke-åpenbar løsning. Men AI – når den kombineres med menneskelig kreativitet og oppfinnsomhet – har en ny revolusjonær problemløsningskraft, så stor at den kan frigjøre mennesker til å bruke mer tid på kreative oppgaver. Den virkelige utfordringen med å anvende AI produktivt fremover vil være å identifisere bruksområder, altså å finne utfordringene som er best egnet for AI-teknologien.

En god illustrasjon på dette er den overraskende bruken av AI for å øke produktiviteten innen lakseoppdrett. I Norge bruker verdens største aktør nå AI i kombinasjon med avanserte sensorer og kamerateknologi for å automatisere fôring. Resultatet er at fisken får rett mengde fôr til rett tid. Dermed reduseres overfôring og en betydelig kilde til karbonutslipp fjernes, samtidig som fisken trives bedre og vokser fortere.

Lærdommene fra laksesektoren arbeider vi i Cognizant nå med å overføre til andre sektorer innenfor «den blå økonomien». Eksempelvis kan shippingselskaper bruke maskinlæringsmodeller til å analysere mikroværsystemer, havstrømmer og skipstrafikk i havner for å optimalisere skipets rute og ankomsttider for å minimere drivstoffbruk.

Mangfoldige tankesett for å identifisere bruksområder

Å identifisere problemer, i motsetning til å løse dem, vil kreve kognitivt mangfold. For å navigere i dette landskapet, bør virksomheter ha en mer mangfoldig arbeidsstyrke – en som forstår menneskelig oppførsel, kan skape og optimalisere forskjellige prosesser og engasjere publikum intellektuelt og emosjonelt gjennom historiefortelling og design. Personer med bakgrunn i humaniora vil spille en like stor rolle som de med realfagsutdannelse. De vil hjelpe til med å menneskeliggjøre AI og gi den mer nyansert dømmekraft.

I møte med en stadig mer kompleks og uforutsigbar verden, trenger organisasjoner å gå bort fra mantraet «like barn leker best». Homogene kulturer har en tendens til å kvele det kognitive mangfoldet på grunn av menneskers naturlige søken etter å passe inn og følge gruppen. Vi kan ikke takle problemer i det 21. århundre utelukkende gjennom topp-til-bunn-analyser og anvendelsen av store data. Vi trenger folk som kan stille gode spørsmål, se rundt hjørner, tenke utenfor boksen, forstå sammenhenger, fortelle oss ikke bare hva som skjer, men hvorfor det skjer, og se verden gjennom kundenes øyne. Derfor er kognitivt mangfold nøkkelen til å identifisere utfordringer og nye bruksområder der mennesker og teknologi kan spille på lag.