Dette nordiske landet frykter løsepengeviruset mest

6 av 10 av norske virksomheter er ikke trygge på at de kan beskytte seg mot løsepenge-angrep. Det er dobbelt så mange som i Sverige, Danmark og Finland.

Trend Micro la nylig frem resultatene fra en ny undersøkelse, som avslører hvordan virksomheter verden over er i økende grad utsatt for løsepengevirus.

Rresultatene avslører blant annet at det er store forskjeller fra land til land når det kommer til hvor godt forberedt virksomhetene føler seg, hvor utsatt dem er og hvor vidt man betaler løsepengene som de cyberkriminelle krever for å gi dataene tilbake.

Fire av 10 betaler

– Vi er ikke overrasket over at funnene er såpass forskjellige fra land til land, selv om det er enkelte funn mellom de nordiske landene som er større enn det jeg hadde håpet på. Når for eksempel 9 av 10 virksomheter i Norge svarer at de tror de vil bli utsatt for et løsepengeangrep i løpet av de neste 12 månedene, og kun 3 av 10 føler de vet hvordan de skal beskytte seg godt nok, er det grunn til bekymring, sier kommunikasjonssjefen i Trend Micro, Karianne Myrvold i en pressemelding.

Trend Micro er ett av flere cybersikkerhetsselskaper som har advart mot å betale løsepengene som de cyberkriminelle krever for å få dataene sine tilbake. Samtidig svarer hele 41 prosent at de har betalt løsepenger. Det er et land som skiller seg ut, nemlig Danmark. Av hele 88 prosent av de danske selskapene som hadde blitt utsatt for løsepengeangrep, betalte så mange som 67 prosent løsepenger.

Avslag på forsikringen

I løpet av de siste årene har løsepengeangrep ført til at stadig flere virksomheter tegner cyberforsikring for å være på den sikre siden. I Norge har 6 av 10 virksomheter fått på plass en slik forsikring, mens 8 av 10 danske virksomheter svarer det samme.

– Det raskt voksende volumet av cybertrusler og -angrep har ført til økte priser på cyberforsikringer. Det bekrefter 87 prosent av de norske respondentene også. I den anledning er det viktig å komme med en kraftig advarsel til alle som enten har eller planlegger å kjøpe seg en cyberforsikring; over halvparten av respondentene svarer at de har blitt nektet dekning fordi cybersikkerheten har vært for dårlig, opplyser Myrvold.