DEBATT: Norden bør ta ledelsen på kvantesikkerhet

Her kan de nordiske landene ta en viktig lederposisjon – om de drar nytte av mulighetene.

En kvantedatamaskin kan utføre beregninger en vanlig datamaskin normalt sett bruker årevis på, i løpet av et par timer. Nylig meldte Tysklands føderale kontor for informasjonssikkerhet (BSI) at en kryptografisk-basert kvantedatamaskin vil bli introdusert på markedet innen 2030. Med andre ord, en datamaskin som enkelt kan knekke dagens offentlige nøkkelkrypteringer.

Den nye datateknologien, som er forventet å gi et stort sprang for sektorer som helse, romforskning, økonomi og nettsikkerhet, kommer riktignok ikke uten oppstartsproblemer. Kvanteteknologi gjør det mulig for cyberkriminelle å få tilgang til såpass kraftfulle datamaskiner at dagens beste sikkerhetskrypteringer ikke har sjans. Hackere med kvanteverktøy vil kunne åpne og dekode alle slags data, inkludert finansielle transaksjoner og statlig kommunikasjon.

Det haster å utvikle sikkerhetstiltak som beskytter oss mot nåværende og fremtidige kvantetrusler. Det globale markedet for kvantedatamaskiner er forventet å vokse drastisk de neste årene, og innen 2023 er det spådd at 76 prosent av HPC-sentre (high performance computing centres) vil benytte kvantedatabehandling.

Den raske utviklingen kan medføre at verdens databeholdning blir mer utsatt for tyveri og angrep. Mens kostanden for å produsere kvantedatamaskiner synker, blir vi sårbare for tyveri og utnyttelse. Det er derfor et stort behov for å utvikle krypteringer som vil fungere mot avanserte kvantedatamaskiner. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre at kvanteteknologi er fremtiden, da teknologien vil gi oss vanvittige muligheter. Det er veldig gode nyheter at slike datamaskiner er rett rundt hjørnet.

Finland leder an utviklingen

I Finland satser myndighetene tungt på kryptografi, og inngikk nylig en bilateral avtale med USA for å stille forberedt i møte med de nye supermaskinene. Finlands tekniske forskningssenter, VTT, har også satt i gang et PQC-prosjekt (post quantum cryptography) for å utvikle standardiserte og kvanteresistente nøkkelkrypteringer. De nye krypteringene skal senest bli lansert innen 2025, men kan bli klare allerede i løpet av neste år.

De finske selskapene SSH, Bittium og Insta var blant de første i verden som utviklet cybersikkerhetsløsninger for kvanteteknologi. Fokuset er trygg dataoverføring, fjerntilgang og krypteringer som sikrer Ethernet og IP-trafikk på tvers av nettverk.

Dagens geopolitiske situasjon understreker betydningen av partnerskap mellom likesinnede land, forskere og bedrifter. Vi må samarbeide for å utnytte muligheter og eliminere trusler som oppstår i kjølvannet av kvanterevolusjonen.

Også USA og Norge mobiliserer

I Washington har Joe Biden nylig signert et presidentdekret som adresserer problemstillinger knyttet til neste generasjons kraftige kvantedatamaskiner. I tillegg skal presidenten snart annonsere et sikkerhetsnotat som skisserer administrasjonens syn på hvordan USA skal håndtere kvantetrusler rettet mot landets sikkerhetsstruktur.

I Frankrike, Tyskland og Japan har det også vært høy interesse rundt problematikken. I Storbritannia har det nasjonale cybersikkerhetssenteret akkurat varslet britiske bedrifter om at det foregår et sikkerhetsteknologisk skifte, ettersom kvantedatamaskiner blir stadig mer tilgjengelige.

Her til lands har Sintef, NTNU og UIO akkurat inngått et samarbeid for å fremme og utvikle Norges første kvantedatamaskin.

En av de største utfordringene med kvantedatamaskiner er at de kan knekke RSA-krypteringen som sikrer hele industrier, som netthandelsindustrien for eksempel. Dette ville tatt en ordinær datamaskin millioner av år, men en kvantedatamaskin kan bekjempe RSA i løpet av noen timer.

Vi har ikke råd til å vente, og tiden for å handle er nå. Det er derfor svært positivt at Norge og andre nasjoner endelig har fått øynene opp for kvanteteknologi. Da kan vi begynne å utvikle morgendagens løsninger sammen.