Ny lov med fokus på nettsikkerhet

– Den nye loven vil bidra til at vi kan beskytte Norge bedre, også mot dataangrep. Det kan være angrep som kan sette politi eller forsvar ut av spill, men også angrep på andre offentlige eller private virksomheter som kan true nasjonal sikkerhet, det sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en melding på Regjeringen.no.  

Ikt-objekter

Den nye sikkerhetsloven som trer i kraft 1. januar neste år skal forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Nåværende sikkerhetslov legger stor vekt på beskyttelse av gradert informasjon. Den nye loven endrer ikke på det, men den vil også kunne omfatte informasjonssystemer, infrastruktur og objekter av sentral betydning for nasjonal sikkerhet, heter det i meldingen. 

– Med den nye loven styrkes kravene til beskyttelse av såkalte ikt-objekter, som utgjør flertallet av objektene som skal sikres. Gjennom dette vil Norge bli bedre beskyttet mot dataangrep, sier justisminister Tor Mikkel Wara.

Tilpasses nye trusler

Behovet for ny sikkerhetslov begrunnes spesielt i teknologiutvikling og globalisering der strukturer er avhengig av hverandre. Loven er utformet på en slik måte at den bedre skal kunne virke i et samfunn med rask digital utvikling og stadig nye trusler.

Justisministeren sier i meldingen at de som står bak angrepene bruker nye metoder, og at verktøyene stadig blir mer avanserte. De må derfor tilpasse sikkerhetstiltakene til det aktuelle trusselbildet.

– Vi har derfor erstattet detaljerte regler om hva virksomheten skal gjøre, med til hva den skal oppnå. Enkelt forklart betyr det at der vi før stilte krav til hvor mange låser det skal være på døra, stiller vi nå krav om at døra ikke slipper inn uvedkommende, sier justisministeren.

Den nye sikkerhetsloven vil først og fremst gjelde statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet. Departementet kan også fatte vedtak om at loven skal gjelde for andre virksomheter.