Datasentre i Norge: Er det greit så lenge det ikke er krypto der inne?

Både bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri og myndighetene ønsker å hindre at grønn norsk energi blir sløst bort på utvinning av krypto. Bransjeorganisasjonen er åpen motstander av krypto på sine sentre, og vurderer å formalisere regler som hindrer eller ekskluderer medlemsbedrifter som befatter seg med det.

Departementet på sin side har utviklet en veileder til kommunene. Det er helt nødvendig hvis en liten kommune skal forstå når en virksomhet de aldri har hørt om søker om areal og kraft til et datasenter. Hva skal de se etter for å forstå om vedkommende bedrift er seriøs, eller bare er ute etter billig strøm for å utvinne kryptovaluta.

Krypto er galt. En sunn datasenterindustri er bra. Det er to fjerne ytterpunkt i sakskomplekset, som alle kan være enige i. Det skal bli mye vanskeligere å finne kjøreregler for det som er midt imellom. Det som er inni de seriøse datasentrene.

Skal myndighetene kunne nekte kunder, slik enkelte tok til orde for i forbindelse med det famøse Tiktok-datasenteret på Hamar, og i så fall på hvilket grunnlag? Eller kanskje avgift på strøm skal differensieres avhengig av om løsningen som produseres bidrar i det grønne skiftet eller ikke? Hvordan i all verden skal noe sånt i så fall innrettes?

Den store utfordringen til datasenterindustrien er at når it som har stått spredt ut over kjellere og skap i norske bedrifter sentraliseres, sentraliseres også strømforbruket. I den gamle verden så ikke it-sjefen strømregningen – den gikk på husleien. Og ingen brydde seg noe særlig om den. Nå synes den plutselig. Jo større datasenteret er, desto mer synlig blir den.

Det hjelper ikke at strømforbruket i datasentrene er mye lavere per produsert it-enhet enn det var i kjellere og skap. Man sammenligner et faktisk forbruk med et som ikke ble målt. Da hjelper det ikke at det er lavere.

Det handler i bunn og grunn om hvilken verden vi skal levere videre til barna våre. Fram til den er karbonnøytral, må vi slutte å sløse med energi. Etterpå vil antagelig energi være en mye dyrere knapphetsvare. Det er som jeg hørte en si i forbifarten: «Jeg lurer på hva barnebarna våre vil tenke om oss når de får vite at vi brukte strøm til å varme opp innkjøringen.»

Et datasenter er en investering med lang tidshorisont, noe som krever forutsigbarhet og trygge rammebetingelser. De kan også bidra positivt både i det grønne skiftet og for borgernes sikkerhet. Det er et trygt sted å lagre sensitive data og kjøre kritiske systemer. Restvarme kan gjenbrukes, slik at energien som brukes til kjøling i realiteten blir brukt flere ganger. I tillegg har de generatorer og batteribanker som kan levere nødstrøm inn på nettet i nødstilfeller.

Men alt det hjelper lite. Det vil antageligvis tvinge seg fram en større og mer komplisert debatt enn bare krypto. En debatt som handler om hva som kjører der inne. Det er problemstillinger som antagelig vil tvinge seg fram i årene som komme. I takt med at datasentrene blir større, og fokuset på energibruk øker.

Og som bransjen gjør seg selv en stor tjeneste hvis de ligger i forkant av.