Stadig i startgropa

«Alle» mener at datasentre er noe Norge kan og bør satse på. Det er en industri med store muligheter, der Norges naturgitte forutsetninger kan gi Norge et fortrinn i konkurransen – særlig på det internasjonale markedet.

Alt er likevel ikke rosenrødt, for det finnes noen skjær i sjøen. CERN valgte å legge datasenteret sitt til Ungarn, selv om det var Norge som ble vurdert først, Google bygde sitt datasenter i Finland, mens Facebook valgte å bygge i Nord-Sverige.

Det er åpenbart at norsk datasenterindustri står tilbake for det andre land klarer å få til, i alle fall når det kommer til de helt store internasjonale etableringene.

Les også: Pass opp Norge, Sverige fosser fra

Dette er første del av en artikkelserie der Computerworld tar pulsen på norsk datasenterbransje.

Ni milliarder kroner

Innledningsvis kan det være på sin plass å få besvart spørsmålet om hvorfor datasentre er en virksomhet som Norge burde anstrenge seg for å lykkes med. Det er jo ikke veldig mange mennesker som jobber i et datasenter, slik at denne industrien ikke er direkte sammenlignbar med tradisjonell industri – i alle fall ikke på dette kriteriet.

- Etter Facebooks etablering i Sverige har Boston Consulting Group gjort en analyse for Norrbotten län, og den viser at denne etableringen tilfører den svenske økonomien ni milliarder svenske kroner over en ti-års periode. Det er såpass mye penger at det bør vi også være interesserte i, mener Per Morten Hoff, Generalsekretær i IKT-Norge.

Les også: Facebook verd milliarder for Sverige

En del av disse pengene er naturligvis engangsinvesteringer i forbindelse med oppbyggingen av datasenteret, og svært mye av dette er penger i form av omsetning via strømregningen, men det finnes også klare indikasjoner på at et stort datasenter også fører med seg positive ringvirkninger i form av flere arbeidsplasser – også i datasenterets nærområde.

- Man skal også legge til at ringvirkningene kan komme på steder i landet der det ikke er så mye annen type industri. Mye tradisjonell industri er nedlagt, vi snakker om steder som Rjukan, Fauske eller Vadsø – steder i distrikts-Norge der det er et stort behov for aktivitet. Det er i seg selv en positiv effekt, fastslår Hoff.

Mange forutsetninger på plass

Det er stor enighet om at Norge har de beste grunnforutsetninger for å understøtte datasentertjenester. Den viktigste er at vi har en svært høy andel med hydroelektrisk kraft. Med 97 til 98,5 prosent, alt etter hvem du spør, befinner Norge seg på Europa-toppen. Dette er et viktig argument for dataindustrien, som har fått søkelyset på energikonsumet sitt. Det er også svært viktig for de aller største internasjonale selskapene, som Google og Facebook, som ønsker å fremstå så miljøvennlige som mulig.

I tillegg er klimaet i Norge svært gunstig for datasenterdrift. Standardene for temperaturen på innsugningsluften til serverne i datasenteret har blitt hevet de siste årene, nå er beste praksis å bruke 27 grader på kjøleluften. Det betyr at situasjonen nå er at de fleste steder i Norge kan tilby en utetemperatur som er lavere enn kravet i datasenteret – med unntak for noen svært få timer i et normalår.

Dermed kan kjølingen baseres på temperaturen ute – helt uten at det er nødvendig å bruke kraftkrevende kompressorer i kjøleløsningen. Det er viktig, for utenom datautstyret selv, er kjølingen den absolutt største kraftkonsumenten i et tradisjonelt datasenter.

Les også: Marked for data

Dette er de viktigste suksessfaktorene for at datasentre skal trives i Norge, men listen stopper ikke med disse. I tillegg har vi forutsigbare politiske forhold, stabil valuta, stabil geologi og liten sannsynlighet for naturkatastrofer, og på toppen av det hele har vi i mange år på rad funnet Norge på Verdensbankens topp ti-liste over land med best vilkår for næringsvirksomhet.

Likevel valgte altså både CERN, Google og Facebook å etablere seg andre steder enn her til lands. Hva er problemet?

Skjærene i sjøen

Det er ingen av de vi har spurt om hva som må til for at datasentre i Norge skal lykkes, særlig på det internasjonale markedet, som må tenke seg særlig lenge om før vi får svar. Svarene er de samme, uansett hvem vi har snakket med: Flere fiberforbindelser ut av landet, og et avgiftsnivå på elektrisk kraft som er på tilsvarende det all annen kraftkrevende industri får.

Les også: Fiber og billigere strøm er nøkkelen

- Fiber ut av landet er en suksessfaktor. Det er mulig å få kommersiell interesse for en direktekabel rett til Europa. En del ønsker også å unngå å gå via Sverige, på grunn av FRA-loven, altså den svenske loven som gjør at det er lov [for myndighetene] å avlytte samband, forteller Hoff i IKT-Norge.

Dette var kanskje den viktigste grunnen til at CERN valgte å se seg om etter andre vertsland enn Norge da valget om nytt datasenter ble tatt i 2012. Norge har ingen nasjonal fiberinfrastruktur, verken universitets- eller statseid. Dermed ble prisen på de to 100 Gbit/s-forbindelsene mellom partikkelakseleratoren og datasenteret som var behovet initielt, ti ganger så høy som det ungarerne kunne tilby via sitt universitetseide fibernettverk.

Les også: Norge får ny Cern-sjanse

I tillegg er norske elavgifter for høye. Datasentre er i skrivende stund ikke definert som kraftkrevende industri, og dermed betaler datasentrene de samme 12,39 ørene per kilowattime (kWh) i avgift som du og jeg gjør på strømregningen privat.

Norge har allerede fritak for elavgift for den klassiske kraftkrevende industrien – kjemisk, elektrolytisk, metallurgisk og mineralogisk industri. I tillegg finnes det en redusert avgiftssats for annen industri på kraft som brukes direkte i produksjonen. Denne avgiften er på 0,45 øre per kWh, og gjelder for eksempel for treforedling, bergverk og lignende virksomhet.

EU har endret definisjonen av hva som er kraftkrevende industri til å også omfatte tjenesteyting som tar ut mer enn 5 megawatt (MW), og Finland og Danmark har allerede redusert elavgiften for datasentre til den reduserte satsen på 0,45 øre per kWh. I Sverige går den politiske debatten om å gjøre det samme, mens norske myndigheter sitter på gjerdet.

Dermed blir forskjellen på en fast og høy driftskostnad for høy, og kampen om de internasjonale aktørene har fram til nå blitt vunnet av våre naboland.

- Vi har beregnet provenytapet, altså tapet av skatteinntekter dersom elavgiften reduseres for datasentrene, til et sted mellom 30 og 40 millioner kroner i dag, så det er snakk om småpenger. Men det er klart at dette tallet vil vokse dersom noen av gigantene etablerer seg i Norge, forklarer Hoff.

Veier videre

Det finnes masser av datarom og datasentre her i landet. De fleste er relativt små, slik at de ikke oppnår stordriftsfordelene som et stort og moderne datasenter kan realisere. Ikke konsumerer de så store energimengder at de kvalifiserer for redusert avgift på elkraft slik EU har definert det; minimum 5 MW.

Les også: DNB-servere flytter til Stavanger

- Det er ikke mange datasentre i dag som er over fem megawatt. Men om vi regner sammen alle datasentre, småaktørene som finnes i landet og de 700 datarommene i det offentlige, så kommer vi opp i 50 megawatt totalt, sier Hoff.

På et foredrag som Hoff holdt på et seminar om grønne datasentre i oktober, skisserer IKT-Norge tre mulige utviklingsveier videre for norske datasentre:

• Stagnasjon – 50 MW som reduseres over tid: At dagens situasjon med et samlet energikonsum 50 MW fortsetter, og som vil reduseres etter hvert som bedrifter og virksomheter flytter it-tjenesteproduksjonen sin over til (internasjonale) skytjenester.
• Medium vekst – 100 til 300 MW: At Norge møter vilkårene som våre naboland tilbyr, og vinner internasjonale kunder til de norske samlokasjonsdatasentrene. Dette er datasentre som for eksempel Digiplex og Green Mountain, som tilbyr felles fysisk infrastruktur, og så flytter kundene inn med sitt datautstyr i sin del av datasenteret.
• Beste tilfelle – 200 til 1000 MW: At Norge møter konkurransen fra våre naboland fullt ut, og vinner de største internasjonale aktørene, som bygger ut sine egne datasentre her til lands, tilsvarende det Google og Facebook har gjort i Finland og Sverige.

Høy aktivitet

Det er bevegelser å spore blant premissgiverne som datasentrene trenger på sin side for å lykkes i Norge. Flere politiske partier er positive til tanken på å redusere elavgiften til datasentrene, og det finnes også muligheter til å få lagt mange nye fiberforbindelser direkte til Europa i overskuelig framtid.

Les også: Statnett vurderer fiber til Tyskland

I mellomtiden må denne industrien leve med dagens vilkår, og klare seg som best de kan. Det er imidlertid mye aktivitet på denne fronten for tiden, og i de neste delene av denne artikkelserien skal vi se litt nærmere på flere av de norske datasentrene, både de aller mest erfarne til de som fremdeles bare finnes på tegneblokka.