Den norske datasenterindustrien vokser, men fort nok?
LEDER: Trenger stadig drahjelp.
Samme dag som datasenteroperatøren Green Mountain åpnet sin tredje datasenter-lokasjon på Enebakk utenfor Oslo, slapp regjeringen rapporten «Datasentre i Norge. Ringvirkningsanalyse av gjennomførte og potensielle etableringer». I denne rapporten ble det tegnet opp fire forskjellige scenarier for utviklingen av datasenterindustrien i Norge. I det mest optimistiske scenarioet ble det antydet 25.000 nye arbeidsplasser knyttet til denne industrien i Norge. Veksttallene som ligger bak dette anslaget er offensive, men ledere i bransjen som kommenterte tallene for Computerworld den gangen signaliserte at estimatene kan til og med ha vært for lave.
I dag har Green Mountain kunngjort at de har sikret seg en tomt for å bygge sitt fjerde datasenter i Norge, i Tysvær på Vestlandet. Litt tidligere i år meldte Digiplex at de hadde sikret seg en 60 mål stor tomt nær Hønefoss. Når selskapet begynner å bygge der, blir det Digiplex’ fjerde lokasjon i Norge. Det er åpenbart en vekstnæring vi er vitne til spre seg utover landet. Samtidig er det klart at om spådommen om 15 prosent vekst per år fram til 2030 skal bli virkelighet, så må aktørene holde på i dette tempoet. I dagens utbyggingsnyhet kan vi lese om stadig høy interesse fra utenlandske kunder, men det gjenstår å se om det vil vare ved ut tiåret vi nettopp har begynt på.
Datasentre trenger ikke å ligge i hjertet av storbyer for å bli brukt av selskapene som holder til der. På den andre siden trenger de tilgang på elkraft i store mengder, og to, aller helst tre, separate føringsveier for langdistanse fiberkommunikasjon. Elkraften er enklest, det produseres mye strøm i Norge, og mye mere skal det bli, ifølge prognosene over mange år fra kraftbransjen. De har lenge snakket om overproduksjon. Redundante fiberkabler til innerst i fjordtarmene der datasentre ofte trives, er verre. Det legges mye fiber, også innenlands, men det trenges mye mer om hele landet skal kunne delta i datasentereventyret.
Vi mener at å forsyne innenlands datasentre med ren vannkraft er en bedre måte å utnytte overskuddskraften på, sammenlignet med å eksportere den over Nordsjøen. En ting er at strøm blir borte under lang transport, slik at det kommer mindre ut i England enn det vi dyttet inn i Hattfjelldal. Men viktigere er det at datasentre har ringvirkninger for lokalsamfunnet der de er, og det er en langt større verdi enn tallet nederst på strømregningene deres. Derfor mener vi at både lokale og sentrale myndigheter må være mer på hugget for å få regulert områder som kan brukes av datasentre, å bistå med å sette opp kraftknutepunkt der det trenges, og ikke minst støtte aktivt opp om nye fiberutbygginger.
De norske datasenteraktørene viser betydelig evne og vilje til å utvikle den norske datasenterindustrien. Men ingen hyperscale-giganter har ennå etablert seg i Norge, og det finnes heller ikke edge-datasentre i de mengdene rapporten fra regjeringen antydet. Jobben er ikke gjort, og myndighetene sentralt og særlig lokalt kan ikke lene seg tilbake for å se på en industri blomstre opp foran seg. Datasenternæringen trenger mer drahjelp, om den skal bli det vi tror den kan bli.